Fartsoverskridelser koster hvert år mer enn 200 mennesker livet på veiene i Maryland. Etter tiår med tradisjonell kontroll og bøter mener en koalisjon av trafikksikkerhetsforkjempere at det trengs nye grep. Nå ber de guvernør Wes Moore om å signere to lovforslag som kan endre hvordan delstaten håndterer problemet.
Forslagene handler ikke først og fremst om flere fotobokser eller strengere straffer. I stedet åpner de for et pilotprosjekt der fartsteknologi installeres direkte i kjøretøyene.
House Bill 107 og Senate Bill 366 vil etablere et delstatlig pilotprogram for Intelligent Speed Assistance i Maryland. Lovforslagene har allerede fått gjennomslag i delstatsforsamlingen, og neste steg er at guvernøren avgjør om programmet skal settes i gang.
Flere organisasjoner og sikkerhetsgrupper har sendt en formell oppfordring til Moore om å signere. De peker på at dagens metoder ikke har gitt tilstrekkelig effekt, og at et pilotprogram med Intelligent Speed Assistance kan gi en ny type virkemiddel. Etter deres syn finnes det ingen tilsvarende delstatsdekkende pilot i USA i dag.
Intelligent Speed Assistance er en kjøretøybasert løsning som registrerer gjeldende fartsgrense på veien. Deretter kan systemet reagere på to måter. I en veiledende modus varsles føreren med lyd, vibrasjon eller visuelle signaler dersom fartsgrensen overskrides. I en inngripende modus begrenser systemet faktisk bilens hastighet, slik at det blir svært vanskelig eller i praksis umulig å kjøre fortere enn tillatt.
Teknologien kan basere seg på GPS-data og digitale fartsgrensekart, skiltgjenkjenning via kamera, eller en kombinasjon. Målet er at bilen skal kunne reagere i sanntid når fartsgrensen endrer seg, for eksempel ved påkjøringsramper, i skoleområder eller i boligstrøk.
Dette er ikke helt nytt internasjonalt. I EU ble Intelligent Speed Assistance innført som krav på nye biler gjennom regelverk som trådte i kraft i 2022. Dersom Maryland går videre, vil delstaten være blant de første i USA som tester løsningen mer systematisk.
Fart er en medvirkende faktor i om lag en tredel av alle trafikkdødsfall i USA hvert år. Et sentralt problem med tradisjonell håndheving er rekkevidde: Politipatruljer kan ikke være overalt hele tiden. Fotobokser kan være mer konsekvente, men de er bundet til bestemte steder, og mange bilister senker farten ved kameraet for så å øke igjen rett etter.
Forkjempere mener Intelligent Speed Assistance kan treffe et punkt dagens tiltak ikke når, nemlig selve øyeblikket der fartsvalget tas. I stedet for å true med en konsekvens i etterkant, griper systemet inn der fartsoverskridelsen faktisk skjer. I brevet til guvernøren skriver koalisjonen at teknologien har potensial til å redusere farlig kjøreatferd og redde liv.
Et pilotprosjekt vil normalt være avgrenset. Det kan innebære en definert deltakergruppe, systematisk datainnsamling og en evaluering over tid før eventuelle større beslutninger tas. Hensikten er å skaffe praktisk erfaring med hvordan Intelligent Speed Assistance fungerer under Marylands veiforhold, med lokale kjøremønstre og den infrastrukturen som finnes.
Resultatene kan også få betydning utover delstaten. Dersom pilotprosjektet gir tydelige sikkerhetsdata, kan det bli et referansepunkt for andre delstater som vurderer lignende tiltak, og det kan påvirke om teknologien senere blir mer enn et frivillig forsøk i Maryland.
Samtidig er det ventet debatt. Spørsmål om førerens selvbestemmelse og hvor langt myndighetene bør gå i å begrense hvordan folk kan kjøre egne biler, vil trolig bli et tema. Slike innvendinger må håndteres i utformingen av programmet, ikke bare avvises.
Internasjonalt går utviklingen i retning av mer førerstøtte og automatiske sikkerhetsfunksjoner. Med EU-krav på plass og pågående forskning på effekten av Intelligent Speed Assistance, kan presset øke på amerikanske myndigheter for å utrede tilsvarende løsninger. En avgjørelse i Maryland vil derfor bli fulgt nøye, både som et politisk signal og som et tidlig datapunkt i en større diskusjon om hva som faktisk skal til for å gjøre veiene tryggere.
