Tesla-eier Mike Nelson har brukt AI-chatboten Grok i bilen sin i flere måneder. Han beskriver den som nyttig, nesten uimotståelig – og potensielt farlig.
Nelson, som er advokat med bakgrunn fra bilforsikring, viste hvordan han bruker Grok på en kjøretur i og rundt New York-området. Han sier han er svært fornøyd med sin Model Y, men legger til at han også har representert Tesla-eiere som har saksøkt, eller saksøker, selskapet i mer enn ti saker.
Bilversjonen av Grok er fortsatt i beta og er utviklet av xAI. Løsningen lar føreren gi talekommandoer til navigasjonen, samtidig som chatboten kan svare på spørsmål om nær sagt hva som helst. For Nelson har samtaler med Grok blitt den viktigste underholdningen bak rattet.
Tesla er ikke alene om å bygge inn AI-assistenter i bilene sine. Volvo, Rivian, Mercedes og BMW er blant aktørene som også integrerer AI, selv om teknologien fortsatt er tidlig i utviklingen.
Bilprodusentene ønsker å gi sjåførene en håndfri måte å hente informasjon på, for eksempel hvor nærmeste ladestasjon er, hvilken rute som er best, og om det finnes et bra sted å spise underveis. Tanken er at dette kan redusere fristelsen til å fikle med mobil, kart eller skjerm.
Samtidig kan AI-chatboter skape en ny type distraksjon i trafikken, en risiko man ennå ikke fullt ut forstår, ifølge Philip Koopman, professor emeritus ved Carnegie Mellon og ekspert på autonome kjøretøy.
Tesla begynte å rulle ut chatboten til kundenes biler i juli 2025. Nelson kjøpte sin Model Y i november, og sier at Grok ikke var avgjørende for kjøpet.
– Jeg forsto heller ikke hvor bra det ville være å ha en chatbot i bilen sammen med deg, sier han.
Han prøvde Grok på sin første tur og har ifølge seg selv vært hekta siden. Nelson bruker den til alt fra hagetips og idéutvikling for prosjekter, til tilfeldige historiefakta.
– Det har virkelig endret kjøreopplevelsen for meg. På 80- og 90-tallet hørte jeg på musikk eller radioprogrammer, så ble det lydbøker, så podkaster. Nå gjør jeg ikke noe av det. Jeg bruker bare dette til å stille spørsmål, sier han.
Nelson bruker som regel Grok mens Teslas Full Self-Driving (Supervised) er aktivert. Dette systemet, ofte kalt FSD, er en delvis automatisert kjørefunksjon som i USA selges som abonnement. Samtidig understreker Teslas brukermanualer at føreren må ha aktivt tilsyn: Øynene på veien, oppmerksomhet på kjøringen, og være klar til å styre eller bremse når som helst.
Nelson mener FSD i seg selv innebærer risiko, særlig i en stor og uforutsigbar by som New York, og at Grok kan forsterke denne risikoen.
Amerikanske trafikksikkerhetsmyndigheter har startet flere undersøkelser av mulige sikkerhetsmangler knyttet til FSD etter flere ulykker, inkludert en dødsulykke i 2023. En bekymring er at førere kan bli for komfortable og overvurdere hvor oppmerksomme de faktisk er.
Under en av turene fortalte Nelson at han krysset George Washington Bridge, en av de mest trafikkerte broene i USA, uten å følge med på selve kjøringen fordi han var opptatt med Grok.
Koopman peker på at distraksjoner kan komme i mange former, som musikk, podkast eller samtaler med passasjerer, men at interaktive systemer kan være mer krevende.
– Folk tror de kan gjøre flere ting samtidig. De kan egentlig bare gjøre én ting skikkelig om gangen, og det tar tid å bytte fokus frem og tilbake. Når du kjører bil, bør hovedoppgaven alltid være å kjøre, sier han.
Han viser også til at tusenvis av mennesker dør hvert år i trafikkulykker som knyttes til uoppmerksom kjøring.
Et sentralt spørsmål, ifølge Koopman, er hvordan en chatbot-interaksjon passer inn i det som skjer i trafikken. En assistent som er tett koblet til kjøresituasjonen, kan i teorien øke sikkerheten ved å varsle når forholdene endrer seg. Men samtaler som ikke har med den pågående kjøresituasjonen å gjøre, vil åpenbart være distraherende, mener han, særlig hvis innholdet blir engasjerende, følelsesladet eller forvirrende.
Nelson sier også at Grok iblant gir feil svar, til og med om egne funksjoner. På en tur spurte han om chatboten kunne brukes til å justere seter eller klima i bilen. Først svarte den ja, men kort tid etter korrigerte den seg og sa at den ikke kan styre disse funksjonene.
Han opplevde også at en talekommando midt under kjøring ikke ga ønsket resultat. Da han ba systemet om å holde bilen på Broadway i Midtown Manhattan, ble bilen likevel trukket mot West Side Highway.
En annen bekymring handler om at Grok kan ha funksjoner som gir tilgang til voksent eller uegnet innhold. Det finnes en modus som kan åpne for samtaler med seksualisert innhold. I en sak fra Canada reagerte en mor kraftig etter at hennes 12 år gamle sønn skal ha blitt oppfordret av Grok til å dele nakenbilder.
Under en tur ble Grok også spurt om den ville være med på «risikable» samtaler, og chatboten svarte at den kunne delta i slik prat. Systemet kan dessuten aktiveres av hvem som helst i bilen som sier vekkeordet.
Tesla har ikke kommentert hvorvidt selskapet jobber med å hindre at mindreårige får tilgang til skadelig eller voksent innhold via Grok i bilene.
En annen variant av Grok, som også kan generere bilder, har vært gjenstand for søksmål og regulatoriske undersøkelser i flere land etter at den muliggjorde utbredt deling av eksplisitte AI-deepfakes basert på materiale av kvinner og barn uten samtykke. Tesla tilbyr ikke denne varianten i bilene sine.
Nelson understreker at han ikke ser på seg selv som noen Tesla-entusiast, men mener teknologien er imponerende.
– Jeg synes det er utrolig å se hva denne teknologien kan gjøre nå. Men den er fortsatt veldig farlig, sier han.
