Et nytt veiprosjekt i India var ment å bli et gjennombrudd for naturvern og trafikksikkerhet. I stedet har en uforutsett effekt dukket opp: Den røde veistrekningen fungerer som en varmesluk som endrer hvordan dyr bruker området.
Langs National Highway 45 i delstaten Madhya Pradesh er en omtrent to kilometer lang strekning blitt belagt med en markant rød overflate. Veien går tvers gjennom Nauradehi Wildlife Sanctuary, et viktig leve- og trekkområde der blant annet tigre og andre sårbare arter krysser transportkorridoren. I årevis har denne veien vært forbundet med høy risiko for dyrepåkjørsler.
For å få bilister til å senke farten, valgte ingeniørene en løsning som spiller på menneskelig oppmerksomhet: en fem millimeter tykk, rød termoplast lagt over asfalten. Rødfargen er valgt fordi den fanger blikket raskere enn mer tradisjonelle veimarkeringer, og materialet er samtidig laget for å være tydelig for billys om natten. Målet var å skape et visuelt og fysisk signal som det er vanskelig å overse.
Tiltaket har ifølge myndighetene bidratt til at sjåfører instinktivt bremser ned på strekningen. Prosjektet blir omtalt som en form for viltvennlig infrastruktur, der hensynet til trafikksikkerhet og naturvern er forsøkt kombinert i selve veidesignet.
Men etter at den røde overflaten ble tatt i bruk, kom en ny utfordring til syne. Den røde termoplasten absorberer og holder på varme på en annen måte enn omgivelsene, og skaper en såkalt varmeøy. Slike varmeøyer er et kjent fenomen i byer, der betong, glass og asfalt kan gjøre enkelte områder merkbart varmere enn landskapet rundt.
I dette tilfellet oppstår varmeøya midt i et verneområde. Det kan påvirke hvordan dyr beveger seg, hvor de oppholder seg og når de velger å krysse veien. Når et avgrenset område blir varmere enn resten av terrenget, kan det i praksis endre bruken av habitatet, selv om intensjonen var å beskytte dyrelivet.
Prosjektet illustrerer hvor krevende det kan være å bygge løsninger som både ivaretar mennesker og natur. Et tiltak som skal redusere dyrepåkjørsler kan samtidig gi nye, utilsiktede konsekvenser for økosystemet. Veien som skulle fungere som et skjold, kan også bli en barriere – ikke bare visuelt og fysisk, men termisk.
Myndighetene følger utviklingen videre, og erfaringene fra den røde veien blir nå trukket fram som et eksempel på at selv små designvalg kan få store ringvirkninger. Når man endrer landskapet for å ta vare på dyrelivet, kan man også ende opp med å endre naturens egne forutsetninger.
