Neste Mars-ferd kan få med seg uinviterte passasjerer.
I en ny studie av mikroorganismer som fortsatt finnes i NASAs såkalte renrom etter dekontaminering, peker forskere på at en sopp kalt Aspergillus calidoustus kan være robust nok til å overleve stråling, nesten vakuum og store temperatursvingninger i verdensrommet.
– Dette betyr ikke at forurensing av Mars er sannsynlig, men det hjelper oss å tallfeste risikoen for at mikrober kan overleve, sier mikrobiolog Kasthuri Venkateswaran ved NASAs Jet Propulsion Laboratory.
Når romsonder sendes ut for å utforske solsystemet, kan de i praksis frakte med seg livsformer fra Jorden. Rutiner for dekontaminering reduserer antallet sporer som kan bli med, men kan ikke garantere full utryddelse. Dagens retningslinjer åpner for at det kan være opptil 300 sporer per kvadratmeter på romfartøy som skal til Mars.
Antakelsen har lenge vært at organismer som er utviklet gjennom milliarder av år på Jorden, i liten grad vil overleve en reise gjennom rommet på utsiden av en rakett. Samtidig kan de artene som klarer å overleve inne i et romfartøy til tross for rengjøring og sterilisering, også være de som har størst sjanse til å tåle forholdene underveis.
Mye av forskningen på såkalt planetbeskyttelse har vært rettet mot bakterier, blant annet fordi mange av dem danner sporer som fungerer som en slags overlevelseskapsel når miljøet blir ekstremt. Sopp har fått mindre oppmerksomhet, selv om enkelte arter tidligere har vist uvanlig høy motstandskraft under svært krevende forhold.
Et viktig utgangspunkt er FNs romtraktat fra 1967, som slår fast at romfart må gjennomføres slik at man unngår skadelig forurensing av andre verdener. For å gjøre det må man vite hvilke mikroorganismer som realistisk sett kan «haike» til andre planeter og eventuelt etablere seg der.
Venkateswaran og kollegene tok prøver fra NASAs renrom brukt i Mars 2020-programmet for å kartlegge en mulig sopprisiko. Målet var å identifisere soppsporer, såkalte konidier, og undersøke om noen av dem kunne overleve simulerte forhold som ligner romferder og Mars-miljø.
Til tross for at rommene var dekontaminert, fant forskerne 27 ulike soppstammer. Disse ble dyrket, og konidiene ble deretter utsatt for en rekke tester.
Testene inkluderte kraftig ultrafiolett stråling som er langt sterkere enn det de normalt utsettes for på Jorden, ekstremt lavt trykk tilsvarende forhold på Mars, sterk kulde ned til minus 60 grader Celsius, Mars-lignende støv og strålingsnivåer som tilsvarer den kosmiske stråledosen på en reise til Mars.
Av de 27 stammene overlevde 23 den intense UV-strålingen. Én art skilte seg særlig ut: Aspergillus calidoustus. Konidiene fra denne arten tålte både UV-stråling, langvarig ioniserende stråling under romlignende forhold og et Mars-lignende atmosfærisk miljø.
Ifølge forskerne var det først ved langvarig eksponering for en kombinasjon av høy stråling og ekstrem kulde, begge deler i Mars-lignende nivåer, at soppen pålitelig lot seg ta knekken på.
– Evnen til at soppsporer kan overleve flere romrelevante forhold, tyder på at de kan fungere som fremoverrettede forurensere, som kan fraktes til og bli værende på Mars, skriver forskerne i artikkelen.
Resultatene betyr ikke at man må frykte at Mars umiddelbart blir «sådd» med soppsporer. Men funnene antyder at sopp kan være et undervurdert hull i dagens strategier for å hindre forurensing mellom planeter, spesielt i en tid der romfarten trappes opp med nye og mer ambisiøse programmer.
Forskerne peker også på at Aspergillus-arter kan knyttes til helseproblemer, særlig luftveisplager som aspergillose. Å begrense forekomsten av slike organismer i romfartøy kan derfor også være viktig for astronauters helse og sikkerhet på lange oppdrag.
– Samlet bidrar disse undersøkelsene til å forbedre NASAs planetbeskyttelsesstrategier og metoder for risikovurdering av mikrober for nåværende og framtidige romoppdrag, sier Venkateswaran.
Studien er publisert i tidsskriftet Applied and Environmental Microbiology.
