Norgespris ga milliarder i sparte strømutgifter for norske husstander i vinter
Den frivillige fastprisordningen «Norgespris» sikret husholdninger og hytteeiere over 8,5 milliarder kroner i besparelser i første kvartal i år sammenlignet med markedets spotpriser. Til gjengjeld sparte den ordinære strømstøtten kundene for knappe 2,8 milliarder kroner.
Ordningen, som ble innført 1. oktober 2025, er statlig finansiert og låser den underliggende strømprisen til 40 øre per kilowattime, eller 50 øre inkludert merverdiavgift. Kunder betaler fremdeles nettleie og ordinære avgifter. Om spotprisen overstiger dette nivået, dekker staten differansen, mens kunden selv betaler regningen opp til 40 øre dersom markedsprisen faller under. Avtalen gjelder ut 2026.
Ifølge energiminister Terje Aasland var starten på året preget av kaldere vær enn normalt, lite snø i fjellet i Sør-Norge og generell ustabilitet i energimarkedet. Dette bidro til å presse strømprisene over nivåene vi har sett de seneste årene. Ministeren opplyser at tallene viser at ordningene fungerer etter hensikten, der Norgespris skjermet kundene for de kraftigste pristoppene. De som beholdt spotprisavtalene, fikk likevel avlastning gjennom den ordinære strømstøtten.
Elhub-data viser at det innen 27. april var registrert over 1,6 millioner bestillinger på Norgespris. Ordningen er særlig populær i Sør-Norge (prisområde NO2), der rundt 75 prosent av husholdningene og 80 prosent av fritidsboligene har bundet prisen. I dette området utgjorde Norgespris-besparelsene over 2,8 milliarder kroner, mot 370 millioner fra strømstøtten. Størst besparelse totalt ble registrert i prisområde NO1, med 4,6 milliarder kroner i spart Norgespris mot 1 milliard fra støtten.
Regjeringen presiserer at tallene fra Elhub ikke er korrigert og følgelig må leses med noe varsomhet. Ulike analyser konkluderer likevel med at en gjennomsnittlig husholdning med spotpris gjennomgående ville betalt mer for strømmen i årets første kvartal enn de som valgte Norgespris. Kunder kan inngå avtalen når som helst digitalt, og boligselskaper fatter ofte beslutningen på vegne av sine beboere.
