Stéphane Séjournés forslag til Industrial Accelerator Act møter kraftig motstand i EU. Etter innvendinger fra både embetsverk og medlemsland har også tysk industri kastet seg inn i kritikken – og i Tyskland omtales forslaget nå som direkte skadelig.
EU-kommissæren med ansvar for industri fikk kjenne på reaksjonene på nært hold under Hannover Messe, Europas største industrimesse. Der ble han møtt med tydelig skepsis fra sentrale representanter for tysk eksportindustri.
– Det er et byråkratisk monster – enda et byråkratisk monster fra Brussel, sa Peter Leibinger, leder for Federation of German Industries, en paraplyorganisasjon som representerer 38 bransjeforeninger.
Før Séjourné ankom arrangementet, omtalte Leibinger lovforslaget som «svært proteksjonistisk» og «tydelig sterkt fransk motivert». For en eksportorientert økonomi som Tyskland er dette «gift», la han til.
En nøkkel i EUs grønne industriplan
Forslaget er en viktig del av Clean Industrial Deal, EU-kommisjonens plan for å styrke europeisk industri og møte konkurransen fra Kina i teknologier som elbilbatterier, vindkraft og solenergi. Planen har allerede blitt forsinket flere ganger og ble kraftig justert før den ble lagt fram i mars, etter press fra EU-internt apparat og medlemsland – med Tyskland i spissen.
Likevel tilspisset kritikken seg i Hannover. Under en mottakelse arrangert av miljøer knyttet til tysk industri, holdt Séjourné en kort tale og forlot arrangementet etter rundt fem minutter. Det ga enkelte inntrykk av at besøket ble avkortet, mens hans team understreket at det hele tiden var planlagt at hans tyske stabssjef Kerstin Jorna skulle delta i en senere paneldebatt.
I panelet møtte Jorna ny motbør. Bertram Kawlath, leder for ingeniørgruppen VDMA, sa at blodtrykket steg hver gang han hørte uttrykket «ledende markeder», et sentralt virkemiddel i lovforslaget for å få fart på innføring av ny teknologi.
Made in EU og strammere linje mot Kina
Det rundt 100 sider lange forslaget innebærer det Séjourné omtaler som et «doktrineskifte» i EUs industripolitikk. Blant elementene er en tydelig Made in EU-prioritering i offentlige innkjøp av rene teknologier. Forslaget legger også opp til å begrense kinesiske investeringer gjennom tak for dominerende aktører og krav om samarbeid med lokale partnere i form av fellesforetak.
Mens mange tyske eksportbedrifter frykter at strengere krav kan svekke tilgangen til utenlandske markeder, finnes det samtidig støttespillere. Enkelte leverandører til bilindustrien og batteriprodusenter er positive. Volkswagen mener forslaget ikke begrenser markedsadgang, men setter rammer for offentlig finansiering og insentiver, og sier selskapet støtter denne tilnærmingen.
På fransk side avviser næringslivet påstanden om at loven først og fremst er til fordel for Frankrike. Fabrice Le Saché i den franske arbeidsgiverføderasjonen Medef advarer mot å gjøre europeisk preferanse til en kamp mellom nasjonale interesser.
– Det handler ikke om land, sa han, og pekte på at også i Tyskland varierer synet avhengig av hvilket selskap man snakker med.
Han understreket at franske selskaper kan være enige i at Made in EU-regler ikke må gi mer unødvendig byråkrati, men at de støtter hovedbegrunnelsen for forslaget.
Fransk frustrasjon og tyske industriproblemer
Også franske myndigheter har gitt uttrykk for irritasjon over tysk motvilje mot å støtte loven. En fransk tjenesteperson uttalte at det ikke er Industrial Accelerator Act som vil ødelegge tysk økonomi, og antydet at Tysklands sterke vektlegging av åpne markeder kan ha bidratt til dagens industrielle utfordringer.
Tyskland opplever samtidig den skarpeste avindustrialiseringen blant de største EU-økonomiene. Industriproduksjonen er ifølge tall omtalt i saken nær 10 prosent lavere enn ved starten av pandemien, og det skal ha forsvunnet om lag 10.000 jobber i måneden det siste året.
Interne EU-konflikter og WTO-bekymringer
Motstanden handler ikke bare om nasjonale interesser, men også om EUs handelsforpliktelser. Under forhandlinger i Brussel utfordret frihandelsorienterte miljøer kommissærens ønske om sterk europeisk preferanse. Flere deler av EU-kommisjonen, ledet av handelsapparatet, ønsket endringer i februar.
Bekymringen var at en hard Made in EU-linje kunne komme i konflikt med EUs forpliktelser i Verdens handelsorganisasjon og komplisere forholdet til blant annet USA og Kina. Forslaget ble til slutt lagt frem 4. mars, tre måneder senere enn planlagt. Séjourné har beskrevet prosessen som krevende, og mener resultatet reflekterer et kompromiss internt i kommisjonen.
Séjourné har samtidig stått fast på at linjen er riktig. Han har tidligere kritisert det han omtaler som en foreldet «mekanisk» tankegang i deler av Tyskland, der målet er å åpne markeder uten tydelige motkrav, og argumentert for at markedsadgang bør være betinget av gjensidighet.
En kommisjonstjenesteperson som støtter lovforslaget, sa anonymt at deler av den europeiske eliten klamrer seg til et verdensbilde fra tidlig 2000-tall.
«Tillitspartnere» utenfor EU – men ikke for mange
En del av den endelige teksten innebærer at EU kan opprette en gruppe «tillitspartnere» utenfor unionen. Varer fra disse landene kan i praksis kvalifisere som Made in EU dersom de oppfyller bestemte kriterier, som vurderes av EU-kommisjonen.
Å være frihandelspartner vil likevel ikke automatisk være nok. Séjourné har antydet at listen kan bli betydelig kortere enn mange forventer, nærmere 20 land enn 80.
Dette skaper uro i land som Japan og Sør-Korea, samt i Storbritannia. Britiske bilprodusenter advarer om at biler produsert i Storbritannia kan bli mindre konkurransedyktige i EU dersom reglene strammes til.
Mike Hawes, leder for den britiske bilindustriens organisasjon SMMT, mener handelsforholdet mellom EU og Storbritannia er tett integrert, og advarer om at lovforslaget slik det foreligger kan skade begge sider.
Stram tidsplan og økende skepsis i medlemslandene
EU-institusjonene ønsker å få loven vedtatt i år, blant annet gjennom en plan knyttet til en ny veikartprosess for det indre marked. Men tidslinjen vurderes som ambisiøs, ettersom mange medlemsland har stilt spørsmål ved både behovet for en så enhetlig industripolitikk og innholdet i forslaget.
Blant punktene som skaper diskusjon, er målsettingen om å øke industriens andel av BNP til 20 prosent innen 2035, opp fra 14,3 prosent i 2020. Det er også bred kritikk av antallet såkalte delegerte rettsakter, tekniske tillegg som ofte oppfattes som en måte å gi EU-kommisjonen mer makt på.
Den første store politiske testen kommer når EUs konkurranseevneministre skal diskutere loven mot slutten av mai.
