På en strekning av I-5 ved Joint Base Lewis-McChord kjørte over 60 prosent av bilistene for fort gjennom en aktiv anleggsone. Veiarbeidere i refleksvester jobbet bare få meter fra trafikken. Så ble fotoboksene satt inn.
Effekten har blitt en tidlig pekepinn på hva Washington forsøker å få til med et nytt, statlig kontrollopplegg i anleggsområder. Nå forbereder myndighetene en utvidelse, og tall fra de første plasseringene påvirker hvordan delstaten jobber med sikkerhet på de mest utsatte veistrekningene.
Resultatene fra I-5 er tydelige: Andelen som oversteg fartsgrensen i anleggssonen sank fra over 60 prosent til så lavt som 30 prosent mens kontrollen pågikk. Det betyr i praksis at farlig kjøring nesten ble halvert på en av delstatens mest trafikkerte anleggsstrekninger.
Også på I-405 mellom Brickyard og SR 527 falt råkjøringen mens kameraene var på plass. Det mest oppsiktsvekkende kom imidlertid etterpå: Selv da kameraene ble fjernet, lå farten i området fortsatt mer enn 20 prosent lavere enn før kontrollene startet. For en del sjåfører ser endringen ut til å ha vart.
Siden ordningen ble innført har Washington State Patrol skrevet ut 65.000 reaksjoner. Omtrent 59.000 av disse gjaldt førstegangsforseelser, som foreløpig ikke har hatt økonomisk straff. Rundt 6.000 gjaldt gjentatte overtredelser, om lag ni prosent, og disse har fått bøter. Sjefen i Washington State Patrol, John Batiste, har pekt på at tallene tyder på at de fleste justerer seg raskt etter en advarsel.
Kameraene er mobile og montert på tilhengere, slik at de kan flyttes dit det pågår veiarbeid. Systemet tar bare bilder når arbeidslag faktisk er til stede, og er ikke aktivt i en tom anleggsone midt på natten.
Alle bilder som blir fanget opp, gjennomgås manuelt av en tjenesteperson i Washington State Patrol før en reaksjon sendes ut. Dersom overtredelsen bekreftes, blir varsel sendt til den registrerte eieren av bilen innen 30 dager. Reaksjonene er klassifisert som ikke-bevegelige overtredelser, og skal derfor ikke føres på førerens historikk eller påvirke forsikringsprisene.
Ordningen har vært mer utbredt enn mange bilister trolig har lagt merke til. Kameraer har blitt brukt både i rurale områder i Clallam County i nordvest og på sterkt trafikkerte deler av I-5 og I-90. Nettopp fleksibiliteten, at kontrollen kan flyttes til de mest utsatte områdene, er en kjerne i opplegget.
Samtidig viser ulykkestallene at utfordringen ikke er løst. Washington registrerte 1.557 ulykker knyttet til anleggsområder i 2025, en liten nedgang fra 2024. Men antallet dødsulykker i anleggssoner økte fra sju i 2024 til ni i 2025.
De vanligste årsakene er å kjøre for tett, for høy fart og uoppmerksomhet. Det er forhold som kan unngås, og som i stor grad handler om valg sjåførene tar der og da.
Transportminister Julie Meredith oppsummerte budskapet slik:
– Senk farten når du ser en anleggsone. Alle som står i vest er der for å gjøre en jobb, og de fortjener å bli ferdige og komme trygt hjem.
Nå går ordningen inn i en ny fase, med flere kameraer og strengere konsekvenser. Innen 2027 kan opptil 15 kameraer være i drift, og kontrollen skal også utvides til det østlige Washington, der den hittil har vært fraværende.
Også bøtenivået endres. Fra 1. juli 2026 skal førstegangsforseelser gi en bot på 125 dollar. Tidligere fikk førstegangsovertredere ingen økonomisk straff. Andre og påfølgende overtredelser ligger fortsatt på 248 dollar. Dersom bøtene ikke betales, skal utestående beløp legges til ved fornyelse av bilregistreringen, slik at overtredelser ikke kan bli liggende uoppgjort over tid.
Myndighetene har hele tiden sagt at målet er å endre atferd, ikke å skaffe inntekter. At 59.000 av 65.000 reaksjoner har vært førstegangsadvarsler og ikke bøter, støtter den forklaringen. Når kameraene blir flere og førstegangsboten innføres, blir det likevel tydelig at advarselsfasen har en grense.
Spørsmålet videre er om de tidlige resultatene holder når ordningen skaleres opp: Vil sjåførene i øst reagere på samme måte? Vil bøter ved første overtredelse gi raskere etterlevelse, eller endre hvordan folk oppfatter hensikten?
Det viktigste er om antallet dødsulykker i anleggssoner faktisk begynner å falle når kontrollen blir mer konsekvent og mer utbredt. De første tallene gir grunn til forsiktig optimisme. Nå gjenstår det å se om effekten lar seg gjenskape i hele delstaten.
