EU-lederne tok fredag et tydelig steg inn i det som beskrives som en av de mest krevende budsjettprosessene på lenge: forhandlingene om unionens langtidsbudsjett for perioden 2028–2034, anslått til 1,8 billioner euro. Samtidig er avstandene store om hva budsjettet skal brukes til, hvor stort det skal være og hvem som i praksis skal ta regningen.
På toppmøtet på Kypros ble tonen mer alvorlig, men diplomatkilder peker på at det fortsatt gjenstår omfattende avklaringer dersom medlemslandene skal klare å bli enige innen utgangen av året, slik flere regjeringer håper.
Italias statsminister Giorgia Meloni understreket hvor vanskelig prosessen blir.
– Det er en ekstremt vanskelig forhandling, sa Meloni til journalister i forbindelse med møtet.
Ifølge tjenestemenn viste diskusjonene hvor langt fra hverandre medlemslandene fortsatt står på de mest sentrale punktene. En EU-kilde omtaler dette som den første reelle politiske samtalen om langtidsbudsjettet, formelt kjent som EUs flerårige finansielle rammeverk.
Uenighet om størrelsen
Flere land, blant annet Polen, argumenterte for et større budsjett. Andre, særlig Tyskland og Nederland, mener nivået i Europakommisjonens utgangspunkt er for høyt og må ned.
Nederlands statsminister Rob Jetten sa etter møtet at forslaget er uakseptabelt, og at budsjettets størrelse må reduseres betydelig. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz uttrykte samme syn og viste til at mange medlemsland nå gjennomfører stramme innsparinger hjemme.
– I en tid der nesten alle medlemsstater gjennomfører de mest krevende budsjettinnstrammingene nasjonalt, passer ikke en kraftig økning i EU-budsjettet, slik Kommisjonen foreslår, inn i bildet, sa Merz, og tok til orde for kutt på tvers av områder for å gjøre pakken mer spiselig.
Vil ha mer ambisjon – og nye inntekter
EU-institusjonene og land som Frankrike ønsker samtidig en mer offensiv budsjettpakke. Argumentet er at EU må investere mer i strategiske sektorer for å kunne konkurrere bedre med økonomier i Asia og USA.
For denne gruppen handler ikke et større budsjett nødvendigvis om at medlemsland med pressede statsfinanser skal betale mer direkte. I stedet ønsker de å styrke det EU omtaler som egne inntekter, altså skatter og avgifter som går rett inn i EU-budsjettet.
Europakommisjonen la i juli fram forslag om flere nye inntektskilder, blant annet avgifter knyttet til karbonintensive importvarer, utslipp gjennom EUs kvotesystem, avfall som ikke resirkuleres, tobakksforbruk og selskapsoverskudd. Kommisjonen anslår at dette samlet kan gi rundt 66 milliarder euro i årlige inntekter.
Samtidig har flere av disse forslagene tidligere møtt betydelig motstand i medlemslandene, med unntak av ordningen for karbonimport.
Forsiktig fremdrift
Selv om det ikke ble enighet, beskrives samtalene som et skritt framover. En EU-kilde sier stemningen var konstruktiv, og at det var en viss åpenhet for å se nærmere på mulige løsninger.
Presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, signaliserte på sin side at hun fortsatt vil presse på for nye inntekter til EU.
– EUs egne inntekter er uunnværlige, sa von der Leyen etter toppmøtet.
Hun advarte om at alternativene er få dersom medlemslandene ikke blir enige om nye inntektskilder: enten må nasjonale bidrag økes, eller så må EUs evne til å bruke penger reduseres.
Bakgrunnen for at mange ønsker mer fart i prosessen, er blant annet uro i energimarkedet og et ønske om å støtte økonomien gjennom økte fellesinvesteringer. I tillegg peker europeiske tjenestemenn på at politiske tidsfrister kan gjøre en avtale vanskeligere senere, blant annet på grunn av kommende valg i store medlemsland.
