Eurosonens økonomi presses av en uheldig kombinasjon av svak vekst og rask prisstigning. En fersk og mye fulgt undersøkelse viser at aktiviteten i privat sektor uventet krympet i april, etter 15 måneder med vekst.
S&P Global sin samlede innkjøpssjefindeks (PMI) falt til 48,6 i april, ned fra 50,7 i mars. Nivået 50 regnes som skillet mellom vekst og nedgang. Analytikere hadde ventet at indeksen skulle holde seg over denne grensen.
– Eurosonen står overfor tiltagende økonomiske problemer som følge av krigen i Midtøsten, noe som gir et stort hodebry for beslutningstakerne, sier Chris Williamson, sjeføkonom for næringslivet i S&P Global.
Han peker også på at stadig mer utbredte mangelsituasjoner i leverandørkjedene kan dempe veksten ytterligere, samtidig som de legger press oppover på prisene i ukene som kommer.
Tallene for eurosonen understøttes av separate PMI-målinger for Tyskland og Frankrike, regionens to største økonomier. Også der viser undersøkelsene at aktiviteten i privat sektor falt i april, mens inflasjonspresset fortsatte å bygge seg opp.
Undersøkelsen indikerer samtidig at bedriftene økte prisene sine i det raskeste tempoet på 37 måneder. I tillegg steg deres egne innsatskostnader mest siden slutten av 2022.
Kombinasjonen av svak vekst og vedvarende prispress, ofte omtalt som stagflasjon, setter Den europeiske sentralbanken i en krevende situasjon. Tiltak for å dempe inflasjonen gjennom høyere renter kan samtidig forsterke nedturen i økonomien.
– ECB har nok en gang den utakknemlige oppgaven med å avgjøre om den bør heve rentene i møte med et urovekkende inflasjonsbilde, eller om denne prisoppgangen blir midlertidig og fokuset i stedet bør være å hindre at økonomien glir inn i en dypere nedtur, sier Williamson.
Sentralbankens beslutningstakere har signalisert at det er lite sannsynlig at de vil lande på en endelig beslutning når de møtes neste gang, 30. april.
– Ingen vet egentlig hvor lenge situasjonen vil vare, og innen neste uke tviler jeg på at vi vil ha mye mer klarhet, sa ECBs sjeføkonom Philip Lane under en panelsamtale i Frankfurt onsdag, med henvisning til møtet 29.–30. april.
– Inntil vi har en bedre forståelse av hvor lenge denne krigen vil fortsette, er det svært vanskelig å vurdere om dette er en midlertidig fase eller et mer varig sjokk for europeisk økonomi, fortsatte han.
I Frankfurt balanserer sentralbanken mellom å holde hodet kaldt og å unngå å fremstå som likegyldig, samtidig som en ny energiprisoppgang kan vekke minner om utviklingen i 2022.
Utsiktene til en langvarig energikrise kan også svekke håpet blant forbrukere, bedrifter og investorer verden over om rentekutt allerede i år.
Samtidig peker eksperter på at historisk høy låneopptak var ment å legge grunnlaget for fremtidig vekst, men at dette ikke har materialisert seg slik mange hadde håpet.
For Tyskland vekker utviklingen også oppmerksomhet rundt Bundesbank og landets økonomiske rammeverk, som for mange har vært et symbol på stabilitet, men som nå møtes med økende uro i møte med nye utfordringer.
