Uklare handelsmeldinger sender markedene ned
Da president Donald Trump avsluttet et to dager langt toppmøte i Beijing, sa han at han hadde inngått «mange» handelsavtaler med Kina sammen med en gruppe «briljante» teknologimilliardærer. Da Air Force One forlot Beijing fredag ettermiddag, var imidlertid innholdet i avtalene fortsatt lite konkret. Den manglende presisjonen ble oppfattet som et tegn på at maktbalansen mellom verdens to største økonomier kan ha endret seg siden Trumps forrige Kina-besøk for nesten ni år siden.
Investorene reagerte negativt på fraværet av detaljer, og aksjefutures ble solgt ned. Dow-futures falt med mer enn 300 poeng, tilsvarende 0,6%. S&P 500-futures var ned 1%, mens Nasdaq-futures falt 1,4%.
Olje opp på Hormuz-usikkerhet; råvarer og renter beveger seg
Samtidig bidro fortsatt usikkerhet rundt en gjenåpning av Hormuzstredet til press opp i energimarkedet. Uten en fast løsning steg Brent-olje-futures med 3% til over 108 dollar fatet.
I landbruksmarkedene falt soyabønne-futures markant etter at USA omtalte en utydelig kinesisk forpliktelse til å kjøpe amerikanske landbruksprodukter. I rentemarkedet steg statsrenter ettersom tradere ble mer varsomme på utsiktene til økende inflasjon.
Første Beijing-møte med Xi siden 2017
Den mye omtalte reisen var første gang en amerikansk leder møtte Xi Jinping i den kinesiske hovedstaden siden november 2017. Trump hadde utsatt besøket, som opprinnelig var planlagt til april, mens han håndterte en historisk energikrise utløst av beslutningen om å innlede krig med Iran.
Trump ankom Beijing onsdag kveld med det som ble beskrevet som en svakere forhandlingsposisjon på flere områder enn Kina. På hjemmebane møter han økende kritikk ettersom prisene på bensin og mange forbruksvarer stiger, samtidig som forbrukertilliten faller til rekordlave nivåer. I tillegg nærmer det seg mellomvalg senere i år, en politisk tidsfrist Xi ikke står overfor.
Kunngjøringer: Boeing, energi og sanksjoner
På toppmøtets siste dag sa Trump at Kina ville kjøpe 200 Boeing-fly, og at landet var interessert i å kjøpe mer amerikansk olje etter at konflikten i Midtøsten har forstyrret global forsyning. Trump uttalte også at han ville vurdere å oppheve sanksjoner mot kinesiske selskaper som kjøper iransk olje.
USAs handelsrepresentant Jamieson Greer sa i tillegg at USA forventet en kinesisk forpliktelse til kjøp av landbruksvarer i «tosifrede milliarder» dollar, men uten å gi nærmere detaljer. Kina har foreløpig ikke bekreftet de amerikanske uttalelsene.
Kontrast til 2017: færre ledere og langt mindre «deal flow»
Forventningene til store gjennombrudd var lave på forhånd, gitt det anstrengte forholdet mellom USA og Kina. Likevel skilte fraværet av substansielle avtaler seg tydelig fra Trumps forrige besøk i 2017.
Den gang tok Trump med seg nær 30 amerikanske toppledere. Det amerikanske handelsdepartementet annonserte 37 avtaler på over 250 milliarder dollar før presidenten forlot Beijing, inkludert en kinesisk forpliktelse om å kjøpe 300 Boeing-fly som aldri ble oppfylt. Denne gangen besto delegasjonen av 17 ledere, hovedsakelig fra teknologi- og finanssektoren, deriblant Nvidia-sjef Jensen Huang, Apple-sjef Tim Cook og Tesla-sjef Elon Musk.
Kent Kedl, grunnlegger av risiko- og strategirådgiveren Blue Ocean Advisors i Shanghai, sa at delegasjonen i 2017 i større grad var fokusert på konkrete eksportavtaler, mens årets gruppe fremsto mer opptatt av tilgang til Kina-markedet og Trump selv.
Kinas økte selvforsyning gjør markedsadgang vanskeligere
Ledernes forsøk på å skape nye muligheter i Kina skjer i et mer krevende marked. Kina har styrket hjemlige selskaper gjennom en nasjonal satsing på selvforsyning innen teknologi, industri og innenlandsk forbruk, en utvikling som fikk ekstra fart under handelskonflikten som startet i Trumps første presidentperiode.
Nvidia-sjef Jensen Huang, som kom med i delegasjonen i siste liten, har arbeidet for at amerikanske myndigheter skal godkjenne salg av mindre avanserte brikker til Kina. Samtidig har Kina holdt igjen på kjøp, delvis fordi landet ønsker å støtte egne chipprodusenter.
Tesla har på sin side tapt terreng i Kina og globalt til den kinesiske elbilrivalen BYD. Ifølge Counterpoint Research falt Teslas markedsandel i Kina til 10% i siste kvartal av 2025, fra 14% året før. Tesla mistet også posisjonen som verdens største elbilselger til BYD i fjor.
Apple møter økt konkurranse fra kinesiske smarttelefonprodusenter som Huawei og Xiaomi. Apple hadde om lag 22% markedsandel i Kina ved utgangen av fjoråret, ifølge Counterpoint Research, og selskapet har fortsatt betydelig elektronikkmontering i Kina.
Diskusjoner om investerings- og handelsstyrer, men ingen tariff-dialog
Uten kunngjøringer om amerikanske investeringer i Kina sa finansminister Scott Bessent torsdag at landene diskuterte å etablere et investeringsstyre for kinesiske investeringer i ikke-sensitive sektorer i USA. Han opplyste også at det var samtaler om et handelsstyre som kan legge til rette for å avvikle enkelte tollsatser på rundt 30 milliarder dollar i varer. Trump sa imidlertid at toll ikke engang ble tatt opp i forhandlingene med Xi.
Analytikere mener flere avtaler kan bli ferdigstilt i dagene som kommer, blant annet for amerikansk landbruk og energi. Wendy Cutler i Asia Society Policy Institute skrev at for at møtet skal vurderes som en suksess blant Trumps rurale velgere, håper man at Kina denne uken vil kunngjøre ytterligere flerårige, store kjøp av amerikanske landbruksvarer, inkludert mais og kjøtt, samt bekrefte soyaforpliktelser omtalt i oktober i fjor. Samtidig kan det ta måneder før signerte erklæringer materialiserer seg, om i det hele tatt.
Leah Fahy, senior Kina-økonom i Capital Economics, påpekte at flere prosjekter annonsert i 2017 aldri ble realisert, blant annet en investering på 84 milliarder dollar i skifergass og kjemisk industri i West Virginia og en investering på 43 milliarder dollar i anlegg i Alaska for å flyteliggjøre og eksportere naturgass. Hun skrev at historikken fra 2017 viser hvorfor eventuelle «headline»-avtaler bør møtes med en sunn grad av skepsis. I sum peker utviklingen mot at Kina i dag trenger USA mindre enn tidligere, også sett fra perspektivet til landets største selskaper.
