Trump møter Xi i handels- og geopolitikkforhandlinger mens lavt amerikansk forbrukersentiment svekker USAs forhandlingsrom

USA går inn i møtet med sterke makrotall

President Donald Trump går inn i de kommende forhandlingene med Kinas leder Xi Jinping med flere målbare styrker i ryggen. USAs økonomi vokser solid, støttet av AI-drevet aktivitet og fortsatt robust etterspørsel fra husholdningene. I første kvartal steg USAs BNP med 2% annualisert, en takt som fortsatt betegnes som sterk for en økonomi på 32 billioner dollar.

På arbeidsmarkedet fortsetter amerikanske selskaper å ansette, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har amerikanske forbrukere holdt forbruket oppe, selv om inflasjonen har tatt seg opp igjen—uten å være i nærheten av nivåene fra for fire år siden. Tall for forbruk og detaljhandel var også relativt sterke sist måned, selv justert for effekten av bensinpriser og inflasjon.

Energi og Iran-krigen: USA mer skjermet enn Kina

På energisiden har USA en strukturell fordel. Med betydelige innenlandske olje- og gassressurser er landet mer isolert fra de økonomiske ringvirkningene av krigen med Iran enn mange andre økonomier. Kina, derimot, er en stor energiimportør og dermed mer sårbart for oljeprissjokk, selv med en solid buffer av råoljelagre.

Sentimentet i USA trekker ned Trumps handlingsrom

Til tross for sterke makrotall møter Trump forhandlingene med mindre politisk og økonomisk forhandlingsmakt enn overskriftene skulle tilsi. Forbrukere i både USA og Kina uttrykte tydelig misnøye med økonomien i 2022, og sentimentindikatorene har siden holdt seg svake. For USA kan dette få direkte politiske konsekvenser inn mot midtveisvalget i november.

I USA har det utviklet seg det artikkelen beskriver som en innenrikspolitisk «revolt». Forbrukersentimentet lå nær rekordlave nivåer før Iran-krigen startet, og falt i forrige uke til rekordlavt nivå i en måling som går tilbake til 1950-tallet, samtidig som bensinprisene fortsatte å stige. Amerikanske husholdninger har ifølge omtalen ennå ikke tilpasset seg de store prissjokkene fra inflasjonskrisen i 2022.

Boligmarkedet har i tillegg vært «frosset» i flere år, noe som har begrenset tilgangen til det som omtales som en sentral formuesmotor for potensielle kjøpere. Samtidig har kostnader knyttet til blant annet barnepass, dagligvarer, utdanning og strøm økt raskere enn den samlede inflasjonen dette tiåret. En ekstra bensinprissjokk oppå dette har bidratt til økt usikkerhet og presset Trumps popularitet til det laveste nivået i noen av hans to presidentperioder.

Begrenset rom for tolltrusler og eskalering

Med et krevende innenrikspolitisk bakteppe beskrives det som at republikanerne leter etter svar, noe som reduserer Trumps muligheter til å presse handels- og sanksjonsspørsmål hardt i møtet med Xi. Steve H. Hanke, professor i anvendt økonomi ved Johns Hopkins University og tidligere medlem av Ronald Reagans Council of Economic Advisers, sier at Xi er klar over at Trump har svært lite forhandlingsmakt, og viser til at Trumps retorikk samt bruk av sanksjoner og toll ikke treffer godt hos amerikanske velgere.

Trump ventes å be Xi om bistand til å legge press på Iran, om økte leveranser av sjeldne jordartsmetaller, og om at Kina øker kjøpene av amerikanske varer—samtidig som han truer med å heve tollsatsene på Kina. Nigel Green, CEO i finansrådgivningsselskapet deVere, peker på at dersom toll øker priser, påvirker markedene eller skaper leveranseproblemer, merkes det raskt av velgerne. Det lave sentimentet hjemme kan derfor begrense hvor offensivt Trump kan opptre.

Det samme hensynet oppgis å være en forklaring på at Trump har vært tilbakeholden med å gjenoppta angrep mot Iran, til tross for langvarige fredssamtaler og en stengt Hormuzstred som kan bidra til ytterligere energiprispress.

Kina øker presset med sjeldne jordarter og mottiltak

Parallelt har Xi økt presset mot USA, særlig gjennom å begrense eksporten av sjeldne jordartsmetaller som Trump-administrasjonen vil trenge for å gjenoppbygge våpenlagre etter Iran-krigen. Paul Triolo, Kina- og teknologiekspert i Albright Stonebridge, sier at kinesiske myndigheter ser sjeldne jordarter som et sentralt virkemiddel i møte med nye amerikanske krav.

Kina har også bygget opp en bredere verktøykasse av mottiltak. Tidligere denne måneden tok landet i bruk en lov fra 2021—som ifølge omtalen ikke tidligere har vært brukt—for å hindre kinesiske borgere og selskaper i å etterleve amerikanske sanksjoner. Joe Mazur, senioranalytiker i Trivium China, sier Beijing er relativt trygge på posisjonen sin selv om samtalene ikke skulle føre fram, og viser til en «svært effektiv» tilnærming fra i fjor, inkludert gjensidige tolltiltak.

Kinas innenrikstilstand og Xis tidshorisont

Kina har egne utfordringer. Eiendomskrisen som startet for fem år siden har bremset boligbyggingen og bidratt til bortfall av arbeidsplasser. Forbruket er fortsatt svakt, og prisene er først nå i ferd med å hente seg inn etter en lengre periode med deflasjon. En stor del av befolkningen omtales som fortsatt uten jobb, og ungdomsledigheten har ligget over 16% de siste par månedene. Forbrukertilliten falt etter 2021 som følge av eiendomskrisen og strenge pandemitiltak, og har siden vært dempet, med tegn til gradvis bedring først de siste månedene.

Samtidig har Kina dreid mot AI og høyteknologi, som har skapt oppsving i enkelte sektorer, men uten at gevinstene har spredt seg bredt nok til å kompensere for jobbtap over det siste tiåret. Xi ventes også å be Trump om å forlenge en pause i harde tolltiltak, om færre amerikanske teknologirestriksjoner for kinesiske selskaper og om bedre markedsadgang i USA. Taiwan og Iran ventes å være sentrale temaer.

Det fremheves at amerikanske lovgivere på tvers av partier ser Kinas ambisjoner innen robotikk og AI som en nasjonal sikkerhetsrisiko og ikke ønsker å gi større tilgang til kritisk amerikansk teknologi. Likevel beskrives Xi som den som går inn i forhandlingene med overtaket, fordi han har det Trump ikke har i et valgår: tid.