Skinnende solparker lurer trekkfugler til «innsjølanding» – nå dør over 71 arter i ørkenen

Ved flere solkraftanlegg i det sørvestlige USA blir det funnet stadig flere døde og skadde fugler. Pelikaner, kolibrier, dykkender og andre arter stuper plutselig mot solpanelene, som om de forsøker å lande på vann.

Konsekvensene er ofte alvorlige. Mange fugler kolliderer med glass, metall og annen infrastruktur, mens andre overlever sammenstøtet, men blir liggende utmattet og hjelpeløse på glovarm ørkenmark.

Forskere slet i starten med å forstå hvorfor særlig vannfugler oppsøkte tørre anlegg langt unna innsjøer og våtmarker. Etter hvert ble det klart at dødsfallene ikke gjaldt én enkelt art, men spredte seg på tvers av et stort antall fuglearter.

Det er nå dokumentert at solinfrastruktur kan være knyttet til kollisjoner for en lang rekke arter, og eksperter peker spesielt på et mønster: Mange av de hardest rammede er såkalte «obligate» vannfugler, som er avhengige av vannflater for å kunne ta av.

Optisk illusjon får solparker til å se ut som vann

Forklaringen forskerne har landet på, handler om hvordan fugler finner vann fra luften. Mange arter orienterer seg ved hjelp av refleksjoner av polarisert lys. Flate, horisontale overflater kan polarisere lys på en måte som for fuglers syn ligner signalet fra dypt vann.

Solcellepaneler kan reflektere sterkt polarisert lys, i noen tilfeller mer intenst enn naturlige vannflater. Sett ovenfra kan store solparker dermed minne om innsjøer eller våtmarker. Fenomenet omtales av fagmiljøer som «lake effect», eller «innsjøeffekten».

Illusjonen kan bli ekstra farlig under trekksesonger. Utmattede fugler på leting etter vann kan brått gå ned for landing mot det som ser ut som en trygg vannflate. I stedet møter de harde, tørre flater.

Noen arter har ikke sjanse til å komme seg opp fra bakken

For enkelte dykkende arter blir situasjonen kritisk også etter en landing. Fugler som lappedykkere og lommer har bein plassert langt bak på kroppen, tilpasset svømming. Det gjør det svært vanskelig, og i praksis ofte umulig, for dem å ta av fra land.

Observasjoner ved solkraftanlegg viser også uvanlig atferd i lufta: Noen fugler sirkler gjentatte ganger over panelene før de plutselig stuper ned, mens andre ser ut til å forsøke en full landingsmanøver rett mot anlegget.

Eksperter oppgir at mer enn 71 fuglearter skal være påvirket av denne innsjøeffekten, og lignende mønstre er rapportert fra flere steder. Store anlegg med særlig reflekterende flater trekkes frem som ekstra risikofylte, spesielt i perioder med høy trekkaktivitet.

Tester tiltak for å bryte illusjonen

Forskere og ingeniører jobber nå med mulige løsninger som kan gjøre anleggene mindre «vannlignende» for fugler. Blant forslagene som testes, er UV-reflekterende mønstre og lyse rutenett som skal redusere polariseringen og bryte den optiske effekten.

Andre tiltak handler om å endre overflatetekstur eller legge til visuelle markører som kan gjøre det tydeligere at området ikke er en trygg landingssone.

Samtidig understrekes det at fornybar energi fortsatt er viktig. Men funnene viser hvordan teknologi kan oppleves helt annerledes for dyreliv enn for mennesker. For trekkfugler høyt over ørkenen kan noen solparker fremstå som en glitrende oase, der det i realiteten bare er glass og metall.