Regjeringen setter i gang en utredning av nye beskyttelses- og sikkerhetstiltak for enkelte barnevernsinstitusjoner. Målet er å vurdere om Norge trenger et institusjonstilbud med høyere grad av sikkerhet for en liten gruppe barn med svært alvorlig atferd og risiko.
Arbeidet er en del av regjeringens innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, og retter seg mot barn som i perioder kan utgjøre en alvorlig fare for eget eller andres liv, helse og utvikling. Bakgrunnen er en anmodning fra Stortinget om å vurdere lovhjemler for forsterkede institusjonstilbud for barn som begår, eller står i fare for å begå, gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
– De aller fleste barn begår ikke kriminalitet, men det finnes en liten gruppe barn som gjennom vold, sterk utagering, alvorlig kriminalitet eller annen risikofylt atferd kan sette seg selv og andre i fare, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Statsråden peker også på at organiserte kriminelle miljøer rekrutterer og utnytter barn og unge til voldsoppdrag og annen alvorlig kriminalitet, og at dette i noen tilfeller også gjelder barn som bor på barnevernsinstitusjon. Regjeringen mener det offentlige har en særlig plikt til å beskytte barn i sin omsorg.
Dagens institusjonstilbud dekker ifølge regjeringen behovene til de fleste barn som trenger opphold. Samtidig arbeides det parallelt med å gjøre tilbudet mer fleksibelt, og institusjonenes handlingsrom for inngrep og grensesetting er foreslått utvidet, begrunnet i hensynet til barnets beste.
Likevel mener departementet at et lite antall barn har behov som utfordrer rammene for dagens tilbud. Det kan dreie seg om vold, selvskading, rømning, rusmiddelbruk eller særlig risiko for rekruttering til alvorlig kriminalitet. Enkelte barn motsetter seg både omsorg og behandling, og kan i noen tilfeller utøve alvorlig vold mot andre barn eller ansatte. Regjeringen viser også til at enkelte kan utgjøre en risiko for omgivelsene utenfor institusjonen.
Utredningen skal vurdere om dagens regelverk gir gode nok rammer, hvordan et forsterket tilbud eventuelt bør innrettes, og hvilke konkrete tiltak som kan være aktuelle. Et sentralt punkt er konsekvensene av grensesetting, tvangsbruk og andre inngripende tiltak — både på kort og lang sikt — for barnas trygghet, omsorg og utvikling.
Arbeidet skal også klarlegge hvilke faglige forutsetninger som må være på plass for at et forsterket tilbud skal være forsvarlig, og hvordan negative virkninger kan begrenses. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er bedt om å bistå departementet i utredningen, og det legges opp til dialog med berørte aktører og fag- og forskningsmiljøer.
Når utredningen skal være ferdig, og når et eventuelt lovforslag kommer til Stortinget, er foreløpig ikke tidfestet.
