Regjeringen har lagt fram reindriftsavtalen 2026/2027 for Stortinget med en samlet ramme på 275 mill. kr. Det er 25 mill. kr mer enn inneværende avtale, og forslaget skal nå godkjennes av nasjonalforsamlingen.
Avtalen ble inngått 17. februar 2026 mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Den løftede rammen skal ifølge regjeringen styrke vilkårene for utøvere som har reindrift som hovednæring, i en periode der både klima og arealkonflikter setter næringen under press.
Hovedprioriteringene er høyere lønnsomhet og produksjon, en reinflokk tilpasset tilgjengelige beiter, direkte tilskudd, klimatilpasning og beredskap, samt vern av reinbeitearealer. De direkte tilskuddene øker med drøyt 13 mill. kr. Disse er produksjonsbaserte og skal stimulere til mer slakting og bedre balanse mellom flokkstørrelse og beiteressurser.
Avtalen innfører også et eget tilskudd til distrikter som fastsetter og følger opp slakte- og produksjonskrav i sine interne bruksregler. Ordningen er knyttet til endringene i reindriftsloven fra 2025, og skal gi distriktene et økonomisk insentiv til å håndheve egne styringsdokumenter.
Klima er en bærebjelke i avtalen. Partene slår fast at klimaendringene er en av de største utfordringene for sektoren, og beredskapssystemet for beitekriser styrkes ytterligere. Det betyr at avtalen ikke bare handler om inntektsstøtte, men også om den praktiske evnen til å håndtere låste beiter, ising og andre akutte situasjoner som rammer reinflokkene.
Proposisjonen til Stortinget gir samtidig en bredere statusgjennomgang av reindriftsnæringen. Den oppdaterer relevante politikkområder og rapporterer på kriterier og indikatorer for bærekraftig reindrift. Et eget punkt er statusen for tiltakspakken «Rein og energi», som berører grenseflaten mellom reindrift, arealbruk og energiutbygging.
Den koblingen er ikke tilfeldig. Striden om vindkraft på Fosen og en rekke pågående arealsaker har gjort spørsmålet om beiteland til et politisk og rettslig minefelt. Ved å plassere energipakken inn i selve reindriftsavtalen, signaliserer regjeringen at økonomi, klima, rettighetsspørsmål og energipolitikk skal sees i sammenheng.
For næringen selv er den umiddelbare effekten likevel mest knyttet til kroner og produksjon. Med en ramme på 275 mill. kr og økte produksjonstilskudd legges det opp til at flere utøvere skal kunne leve av reindrift på heltid, samtidig som flokkene tilpasses det beitegrunnlaget som faktisk finnes.
Stortinget skal nå behandle forslaget før avtalen kan tre i kraft.
