Nye EU-regler skal bidra til å kutte mengden unødvendig emballasje i hverdagen. Samtidig varsler regjeringen at den vil ta grep for å bevare det norske pantesystemet ved å benytte et unntak i regelverket.
– Dette er et omfattende og viktig regelverk som skal bidra til at vi får mindre emballasje. Ved at vi gjennomfører dette regelverket i Norge vil norsk og europeisk næringsliv få like rammevilkår, som samtidig er bra for klima og miljø, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Emballasje kan belaste miljøet i flere ledd, fra produksjon med klimagassutslipp til avfall som havner på avveie. Ifølge regjeringen er forbruket av emballasje i Norge for høyt, og det finnes et betydelig potensial for å redusere mengdene.
EUs emballasjeforordning, som trådte i kraft i EU i fjor, skal bidra til mindre avfall og mindre unødvendig emballasje. Regjeringen ønsker å innlemme forordningen i norsk regelverk så raskt som mulig.
Når regelverket skal gjennomføres i Norge, vil regjeringen samtidig gi et unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje. I forordningen innebærer ombrukskravet at 10 prosent av flasker og bokser som selges til forbrukere innen 2030, skal være emballasje som kan brukes om igjen.
Regjeringen viser til at Norge har et av verdens beste pantesystemer, der materialene i nesten alle flasker og bokser blir gjenvunnet. Et krav om økt ombruk ville, ifølge regjeringen, fått konsekvenser for bryggerier og andre drikkevareprodusenter og gjort det nødvendig å endre dagens ordning.
Regjeringen varsler nå en løsning som skal sikre at systemet kan bestå som i dag. Planen er å gi fullt unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje i perioden 2030 til 2035.
– Vi har hele tiden vært opptatt av å ta vare på det gode pantesystemet vi har i Norge når emballasjeforordningen skal gjennomføres i Norge. Ved å bruke dette unntaket møter vi nå bransjens ønsker, sier Bjelland Eriksen.
