Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet kartlagt hvor mye merarbeid deltidsansatte utfører, og vurdert hva det kan koste dersom slikt merarbeid i større grad skal lønnes som overtid.
Bakgrunnen er at to avgjørelser i EU-domstolen slår fast at det kan være ulovlig forskjellsbehandling når deltidsansatte ikke får overtidsbetaling før de har jobbet opp til nivået for en heltidsstilling.
– Saken om overtid for deltidsansatte kan få konsekvenser for norsk arbeidsliv. Derfor ba vi Fafo kartlegge hvor mye merarbeid deltidsansatte faktisk jobber, og hva det kan koste dersom dette skal lønnes som overtid. Denne rapporten gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta riktige beslutninger, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
I beregningene har Fafo sett på et scenario der alt merarbeid som i dag utføres av deltidsansatte, blir betalt som overtid, uten at arbeidstiden ellers endres eller tilpasses. I et slikt tilfelle anslås kostnadsøkningen til rundt 10 milliarder kroner årlig. Om lag 60 prosent av kostnadene anslås å komme i offentlig sektor.
Samtidig understreker Fafo at anslaget er teoretisk og usikkert. I praksis kan kostnadene bli lavere, blant annet fordi virksomheter trolig vil endre planlegging og bemanning dersom regelverket endres.
Rapporten peker på at en regelendring som gjør at merarbeid i større grad skal godtgjøres som overtidsarbeid, kan redusere bruken av merarbeid og føre til nye tilpasninger, særlig i bransjer med høy deltidsandel og turnus. I helse- og omsorgstjenestene kan konsekvensen bli behov for økt grunnbemanning eller endret organisering av arbeidet.
For ett år siden satte regjeringen ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å vurdere reglene for overtidsbetaling til deltidsansatte, i lys av EU-dommene og spørsmål om forskjellsbehandling.
Mens arbeidet har pågått, har det også kommet flere norske dommer. Selv om disse ikke er rettskraftige, kan de bidra til at regelendringer fremstår som nødvendige. Også Danmark og Sverige er i ulike prosesser der dommene vurderes og følges opp. Samtidig har arbeidet i den norske gruppen vært preget av uenighet og til dels fastlåste posisjoner.
Tidligere denne uken fikk arbeidsgruppen derfor et justert mandat. Fremover skal den partssammensatte gruppen legge til grunn at reglene om kompensasjon for merarbeid må endres, og ikke bruke tid på å vurdere om dagens ordning er forenlig med EØS-retten.
– Arbeidsgruppa skal nå legge til grunn at norske regler om kompensasjon for merarbeid må endres. Partene har en sentral rolle på arbeidslivsområdet og denne måten å løse saker på, i et samarbeid, er vi vant til i Norge. Dette er den norske modellen i praksis, sier Stenseng.
Arbeidsgruppen skal levere forslag til løsninger innen 1. september 2026.
Fafo opplyser at de har måttet kombinere flere statistikkilder for å beregne omfanget av merarbeid i årsverk blant deltidsansatte, fordi det ikke finnes offisiell statistikk som direkte måler dette.
Rapporten oppsummerer deretter flere hovedfunn om omfanget av merarbeid og hvilke sektorer som berøres mest.
