Kinesiske halvlederselskaper leverte rekordhøy omsetning i fjor, drevet av sterk etterspørsel etter kunstig intelligens, global mangel på minnebrikker og amerikanske eksportrestriksjoner som har presset Kina til å bygge opp en mer selvforsynt teknologisektor.
Analytikere og selskapene selv venter samtidig at inntektene kan øke ytterligere i år. Det illustrerer hvordan kinesiske chipaktører utnytter etterspørselen fra store innenlandske teknologiselskaper som nå bygger ut AI-infrastruktur i høyt tempo.
Paul Triolo, partner i Albright Stonebridge Group, mener amerikanske eksportbegrensninger de siste årene har fungert som en kraftig vekstmotor for kinesisk chipetterspørsel, i tillegg til veksten fra områder som elbiler og AI-datasentre.
Semiconductor Manufacturing International Co, Kinas største chipprodusent, opplyste at omsetningen i 2025 økte 16 prosent fra året før til rekordhøye 9,3 milliarder dollar. Ifølge analytikeranslag kan omsetningen passere 11 milliarder dollar i 2026.
Hua Hong, en annen stor kinesisk produsent, meldte om rekordomsetning i fjerde kvartal på 659,9 millioner dollar, og guider for salg mellom 650 og 660 millioner dollar.
Moore Threads, som har ambisjoner om å utfordre Nvidia på grafikkprosessorer, anslår at omsetningen i 2025 vil ligge mellom 1,45 og 1,52 milliarder yuan. Det tilsvarer en vekst på 231 til 247 prosent fra året før.
Hva driver salgsrekordene?
Flere forhold trekker i samme retning. Veksten i elbiler og tilhørende infrastruktur har gitt støtte til mindre avanserte halvledere, ofte omtalt som modne produksjonsnoder. Samtidig er etterspørselen etter mer avanserte brikker svært høy, særlig på grunn av AI, ifølge Triolo.
Eksportrestriksjonene fra USA har også skapt en sterkere politisk og industriell vilje i Beijing til å erstatte utenlandsk teknologi med kinesiske alternativer. Målet er å gjøre landet mindre avhengig av amerikanske løsninger.
I tillegg har begrensninger på salg av enkelte Nvidia-brikker til Kina bidratt til at myndighetene i større grad oppmuntrer selskaper til å kjøpe innenlandske alternativer. Selskaper som Huawei har forsøkt å fylle deler av tomrommet, selv om ytelsen i enkelte tilfeller ligger bak amerikanske produkter.
Parv Sharma, senioranalytiker i Counterpoint Research, peker på at kinesiske løsninger ikke nødvendigvis leder på toppytelse innen GPU-er, men at de likevel dekker et innenlandsk behov for datakraft.
– Selv om Kina ennå ikke leder på maksimal GPU-ytelse, fyller disse hjemlige løsningene et innenlandsk «compute-gap» og bidrar til rekordinntekter, sier Sharma.
Minnebrikker gir ekstra drahjelp
Også kinesiske minneprodusenter har fått et løft. Minne er en kritisk komponent både i AI-datasentre og forbrukerelektronikk. Når tilbudet globalt er stramt samtidig som etterspørselen er høy, har det bidratt til kraftige prisøkninger.
ChangXin Memory Technologies, ofte omtalt som CXMT, skal ifølge opplysninger gjengitt av Bloomberg ha økt omsetningen med 130 prosent til over 55 milliarder yuan, tilsvarende rundt 8 milliarder dollar.
Et sentralt marked er såkalt high-bandwidth memory, HBM, som brukes i avanserte AI-systemer. Dette segmentet domineres i dag av Samsung, SK Hynix og Micron. Analytikere peker på at eksportbegrensninger på HBM til Kina har åpnet et rom for CXMT, selv om teknologien ikke ligger helt på nivå med de ledende aktørene.
Phelix Lee, senior aksjeanalytiker i Morningstar, mener at når avansert HBM i større grad begrenses inn til Kina, kan en innenlandsk leverandør bli ekstra attraktiv for kinesiske kjøpere.
HBM2 og HBM2e er minneteknologier som Samsung og SK Hynix begynte å produsere rundt 2016. CXMT ventes å starte produksjon av HBM3 i løpet av året.
Triolo peker også på at kompetansen fra minneproduksjon kan smitte over til andre områder og bidra til teknologisk framgang i flere chipkategorier.
Store hinder gjenstår
Til tross for rekordtall på inntektssiden, ligger kinesiske selskaper fortsatt bak USA, Sør-Korea, Europa og Taiwan på den mest avanserte chipteknologien.
SMIC og Hua Hong er fortsatt ikke i stand til å produsere verdens mest avanserte brikker i stor skala, slik markedsleder Taiwan Semiconductor Manufacturing Co kan. En viktig årsak er begrenset tilgang til avansert produksjonsutstyr, der nederlandske ASML er en nøkkelaktør, og der eksportrestriksjoner har strammet til tilgangen.
Det jobbes med å utvikle innenlandske alternativer, men kompleksiteten gjør dette til et langvarig og krevende prosjekt. Samtidig advarer analytikere om at veksten delvis drives av å erstatte import, og at det kan gi risiko for overkapasitet i mindre avanserte brikker.
Ifølge Sharma vil videre vekst i større grad avhenge av om Kina klarer å klatre oppover i verdikjeden, blant annet innen mer avansert HBM og neste generasjons logikkprosesser.
