Xi advarer Trump om Taiwan mens TSMC og A.I.-kappløpet skjerper markedsfokuset

Taiwan, strategisk tvetydighet og markedets følsomhet

Ifølge rapporter skal Kinas president Xi Jinping nylig ha brukt et mer konfronterende språk i samtaler med president Trump om Republikken Kina på Taiwan. Budskapet ble fremstilt som en advarsel om at dersom USA ikke «håndterer Taiwan riktig», kan det utløse en direkte konflikt som vil sette det bilaterale forholdet i fare.

Det er samtidig stor usikkerhet om hva en slik formulering konkret innebærer. USA har i flere tiår fulgt en linje omtalt som strategisk tvetydighet, som i praksis beskrives som en amerikansk støtte til Taiwans autonomi og uavhengighet. Det fremgår ikke av opplysningene at denne politikken står foran en endring.

TSMC i sentrum av A.I.-konkurransen og amerikansk industri

Taiwan, og spesielt Taiwan Semiconductor Manufacturing Company, TSMC, pekes ut som en mulig nøkkel i den globale konkurransen innen kunstig intelligens. Selskapet omtales som en sentral leverandør i verdikjeden for avanserte halvledere som er viktige for A.I.-utvikling.

I den sammenhengen trekkes det frem at TSMC nylig har åpnet en betydelig virksomhet i Phoenix, Arizona, og at selskapet også har operasjoner flere steder i USA. Opplysningene fremstiller dette som en strategisk viktig industrisatsing på amerikansk jord, uten signaler om at Washington ønsker å svekke eller gi opp slike investeringer.

Geopolitisk press: Venezuela, Panama, Cuba og Iran

I løpet av de siste ukene hevdes det at USA har redusert Kinas innflytelse i Venezuela og rundt Panama-kanalen, og at tilsvarende utvikling kan komme til å omfatte Cuba. I tillegg beskrives et press mot Iran som relevant for Kinas energisituasjon.

Det opplyses at Kina kjøper 90 % av Irans olje- og gasseksport. Samtidig omtales en «lufttett» amerikansk blokade av iranske havner som en faktor som kan gi Kina energimangel. Det fremheves at Kina kan søke en avtale med USA, men at det gjenstår å se om dette i så fall vil bli påvirket av et investeringsstyreinitiativ knyttet til finansminister Scott Bessent.

Videre hevdes det at Trump-administrasjonen har «skjøvet Kina ut» av Midtøsten og ut av den vestlige halvkule. Dette presenteres som en del av et bredere bilde der Kinas internasjonale posisjon er under press.

Kinesisk økonomi etter eiendomskrisen og manglende publisering av tall

På den økonomiske siden beskrives Kina som fortsatt preget av ettervirkningene av eiendoms- og boligmarkedskrakket for et par år siden. Landet skal tidligere ha rapportert BNP-vekst på 15 % eller mer, mens veksten nå oppgis å være rundt 5 % eller lavere. I teksten karakteriseres et slikt nivå som i realiteten en resesjon for Kina.

Det opplyses også at dersom ufordelaktig økonomisk statistikk dukker opp, har myndighetene valgt å la være å publisere tallene. Dette settes inn i en bredere omtale av Kina som et kommunistisk styrt system under CCP.

Markedsreformer, statlig kontroll og handelspolitikk

Historisk beskrives det at Kina på 1980- og 1990-tallet forsøkte enkelte frimarkedsreformer som forbedret økonomien og bidro til utviklingen av en fungerende privat sektor. I det 21. århundre, og særlig under Xi, hevdes det derimot at økonomien igjen er blitt omformet til en stramt styrt statlig modell, ledsaget av omfattende korrupsjon og gjentatte økonomiske tilbakeslag.

I verdenshandelen omtales Kina som sterkt proteksjonistisk og som en aktør som sjelden følger løfter om markedsåpning. Det vises til erfaringer fra arbeidet med Trumps første periode og den såkalte Phase One-handelsavtalen, der det hevdes at flere forpliktelser ikke ble innfridd.

Sammenligning med Reagan–Gorbatsjov og BNP per innbygger

Utviklingen sammenlignes med dynamikken mellom president Reagan og Mikhail Gorbatsjov, der en sterk amerikansk økonomi sto mot en svekket sovjetisk økonomi. Det vises til at Gorbatsjov ønsket at USA skulle droppe «Star Wars»—i teksten knyttet til dagens «Golden Dome»-forsvar og Trumps Space Force—men at Reagan avslo.

Til slutt trekkes et nøkkeltall frem: Amerikas BNP per innbygger oppgis å være godt over $90,000 per person, mens Kinas BNP per innbygger oppgis å ligge like under $14,000. Det beskrives som en nær syv ganger økonomisk fordel for USA målt per capita, og brukes som bakteppe for vurderingen av den samlede styrkebalansen.