Nye tall fra helseregnskapet viser at de løpende helseutgiftene i Norge var 474 milliarder kroner i 2023. Offentlig forvaltning finansierte 86 prosent av utgiftene.
De samlede helseutgiftene tilsvarte 85 845 kroner per innbygger i 2023. Helseregnskapet inkluderer også helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, og omfatter alle helseutgifter uavhengig av om tjenestene leveres av offentlige eller private aktører, og uavhengig av hvem som betaler.
Oppstillingen følger en internasjonal standard som gjør tallene mer sammenlignbare mellom land. I denne publiseringen presenteres nye tall for 2023, og disse er utarbeidet etter en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Tidligere årganger er ikke oppdatert etter den nye standarden, og tallene for 2023 kan derfor ikke uten videre sammenlignes direkte med tidligere publiserte tall.
Halvparten av utgiftene går til medisinsk behandling og rehabilitering
Tjenesteområdet medisinsk behandling omfatter blant annet sykehusbehandling, legetjenester og tannlegetjenester. I 2023 utgjorde dette området 49 prosent av de samlede helseutgiftene.
Heldøgnsopphold på sykehus sto for om lag halvparten av utgiftene innenfor medisinsk behandling, noe som tilsvarer omtrent 25 prosent av de totale helseutgiftene. Legetjenester utgjorde 46 prosent av utgiftene i dette tjenesteområdet, tilsvarende 23 prosent av de samlede helseutgiftene i 2023.
Helseregnskapet viser også at Norge bruker betydelige beløp på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, som i hovedsak består av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 27 prosent av de totale helseutgiftene i 2023.
Det offentlige finansierte 86 prosent av de samlede helserelaterte utgiftene. Selv om en stor del av tjenestene produseres i offentlig forvaltning, finnes det også mange private leverandører, og noe tjenestekonsum kjøpes fra utlandet. På flere områder har det offentlige et ansvar for å sørge for at befolkningen får tjenester, enten ved å produsere dem selv eller ved å kjøpe dem fra private aktører. Dette bidrar til at offentlig sektor også dekker en stor del av kostnadene knyttet til tjenester som leveres av private.
Husholdningene betalte selv 14 prosent av utgiftene i 2023.
Slik ligger Norge an mot andre land
Helseutgiftene varierer betydelig mellom OECD-land. Ulikt ressurs- og inntektsnivå påvirker hvor mye landene kan bruke på helse, og derfor sammenlignes helseutgifter ofte som andel av bruttonasjonalprodukt.
I 2023 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,9 prosent av BNP. I Norden varierte andelen fra 8,7 prosent i Island til 11,3 prosent i Sverige. USA brukte 16,7 prosent av BNP på helse, mens andelen i Tyrkia var 4,3 prosent.
For Norge kan svingninger i olje- og gasspriser påvirke BNP og dermed også helseutgiftenes andel av BNP. Derfor kan det være mer relevant å se på helseutgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge. I 2023 utgjorde helseutgiftene 11,8 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
Det er også store forskjeller mellom land i hvordan helseutgifter finansieres. I Norge har andelen offentlig finansiering vært relativt stabil og ligget rundt 86 prosent de siste årene. De nordiske landene har generelt en høy offentlig finansieringsandel, men nivåene varierer. I 2023 var andelen for eksempel 69 prosent i Finland og 84 prosent i Island.
Samtidig sier en høy andel helseutgifter målt mot BNP lite om hvordan tjenester fordeles i befolkningen eller om kvaliteten på tilbudet. I land der husholdningene selv betaler en større andel, vil omfang og kvalitet i større grad kunne avhenge av den enkelte husholdnings økonomi og prioriteringer enn i land der det offentlige dekker en større del av kostnadene og tilbyr tjenester etter behov.
