I januar 2026 betalte en husholdning i snitt 1 425 kroner i måneden for en barnehageplass, når både kostpenger og andre tillegg tas med. Det tilsvarer en nedgang på 31,3 prosent sammenlignet med året før.
For et fulltidsopphold var selve barnehagebetalingen i gjennomsnitt 997 kroner i måneden, mens kostpenger og andre tilleggsutgifter utgjorde 428 kroner. Med 11 betalingsterminer gir dette en beregnet årskostnad på 15 671 kroner for et barn i barnehage på landsbasis i januar 2026. Også dette er 31,3 prosent lavere enn året før.
– Nedgangen i foreldrebetaling i barnehager kommer i hovedsak av at maksprisen ble redusert fra 2 000 kroner til 1 200 kroner fra 1. august i fjor. For landets minst sentrale kommuner ble maksprisen redusert fra 1 500 kroner til 700 kroner, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Dette er andre året på rad med store kutt i maksprisen. Fra 1. august 2024 ble maksprisen redusert fra 3 000 kroner til 2 000 kroner, og til 1 500 kroner i de minst sentrale kommunene. Siden januar 2024 har den gjennomsnittlige årsprisen for et fulltidsopphold falt med 50 prosent på landsbasis.
Samtidig har kostpenger og andre tilleggsutgifter økt. Fra januar 2025 til januar 2026 steg disse utgiftene i snitt med 4,6 prosent, noe som demper den totale prosentvise nedgangen i det foreldre faktisk betaler.
Lavest i nord, høyest i øst
Finnmark hadde lavest beregnet gjennomsnittlig årsbetaling i januar 2026, på 4 279 kroner. Forklaringen er at det er innført gratis barnehage i flere kommuner i området som omfattes av særskilte virkemidler i Finnmark og Nord-Troms. Dermed består betalingen i Finnmark i hovedsak av kostpenger og andre tilleggsutgifter.
Ser man bort fra Finnmark, var Nordland fylket med lavest gjennomsnittlig årsbetaling, med 14 094 kroner. Østfold hadde høyest årsbetaling, der et års fulltidsopphold i snitt kostet 16 703 kroner. Like bak fulgte Akershus med 16 605 kroner.
– Det er fylkene på det sentrale østlandet som i snitt har høyest årsbetaling i barnehage. En årsak er at det der er få eller ingen kommuner som regnes som usentrale og derfor ikke omfattes av ordningen med redusert makspris, sier Espen Kristiansen.
Ved inngangen til 2026 var det 34 kommuner som tilbød gratis barnehage. Av disse lå 25 i Finnmark og Nord-Troms, mens ni kommuner andre steder i landet har innført gratis barnehage på eget initiativ. Omtrent 13 prosent av barnehagebarna bor i en kommune med redusert makspris eller gratis barnehage.
Kostpengene øker
I januar 2026 var kostpengene i snitt 426 kroner per måned, en økning på 4,7 prosent fra året før.
Nesten alle kommunale barnehager oppga at de krevde inn kostpenger, mens andelen var noe lavere blant private barnehager. Private barnehager krevde i snitt inn mer enn kommunale: 433 kroner mot 377 kroner.
– Vi ser at differansen i kostpenger som kreves inn av kommunale og private barnehager har blitt mindre de siste årene. I januar 2026 var betalte kostpenger i private barnehager i snitt 15 prosent høyere enn i kommunale barnehager, mens denne differansen var 46 prosent i januar 2021, sier Espen Kristiansen.
Foreldre i Finnmark betalte minst i kostpenger per barn i januar 2026, i snitt 386 kroner i måneden. I motsatt ende lå Østfold og Akershus, med de høyeste kostpengene i landet, henholdsvis 461 og 460 kroner i måneden.
I beregningene er det tatt hensyn til ordninger som gratis kjernetid, søskenmoderasjon og friplasser. Disse er vektet etter hvor mange barn som faktisk mottar de ulike moderasjonene i kommunene. Fordi foreldrebetalingen er knyttet til husholdningenes inntektsnivå, kan endringer i gjennomsnittstallene også påvirkes av endringer i inntekter og familiesammensetning, samt av hvor mange som får moderasjoner fra ett år til det neste.
