I en tørr ørkenregion i Kina har enorme vindparker begynt å påvirke nærmiljøet på måter få hadde sett for seg. Vindturbinene, som ruver over landskapet, gjør mer enn å produsere fornybar strøm: De ser også ut til å endre temperaturmønstrene i området.
Forskere som undersøkte utviklingen, fant tegn til at enkelte områder blir varmere etter solnedgang, mens temperaturen i perioder kan bli lavere på dagtid. Resultatene tyder på at vindkraftanleggene ikke bare utnytter vinden, men også kan bidra til å forme lokale klimaforhold.
Området som ble analysert, er blant Kinas største soner for vindkraftproduksjon. Store, åpne flater, stabile vindforhold og et svært tørt klima gjør regionen attraktiv for utbygging. I dag står hundrevis av turbiner spredt utover ørkenlandskapet.
Forskerne ønsket å finne ut hva som kunne forklare de uventede temperaturendringene i og rundt vindparken. De tok i bruk satellittdata for å måle temperatur på bakkenivå, og sammenlignet utviklingen med nærliggende områder uten turbiner. Målingene viste at bakken rundt vindkraftanlegget ikke oppførte seg slik man normalt forventer i et ørkenklima.
For å gå dypere inn i problemstillingen ble fjernmåling kombinert med miljødata fra bakken. Det gjorde det mulig å vurdere hvordan temperaturforskjellene hang sammen med lokale forhold som vindstyrke, luftfuktighet og hvor ru eller glatt overflaten i terrenget er.
Et tydelig mønster pekte seg ut: Oppvarming om natten var mer stabilt og gjennomgående nær vindparken enn i sammenlignbare områder. På dagtid var effekten svakere, og i noen tilfeller kunne den til og med snu, slik at temperaturen ble lavere enn forventet.
Forskerne så også at underlaget hadde betydning. Bar og svært tørr ørkenflate reagerte annerledes enn områder med mer vegetasjon, som gresskledde partier. Dette kan påvirke hvor raskt bakken avgir eller tar opp varme, og dermed hvor tydelig effekten fra turbinene blir.
Etter å ha vurdert mulige forklaringer, ble direkte økt soloppvarming avvist som hovedårsak. I stedet peker analysen på en velkjent mekanisme knyttet til selve driften av vindturbiner: rotorbladene forstyrrer luftstrømmene og skaper mer vertikal blanding mellom luftlagene.
På dagtid varmes bakken opp av solen, og den varme luften stiger. Når turbinbladene setter fart på blandingen i lufta, kan de samtidig bidra til at kjøligere luft trekkes ned fra høyere luftlag. Det kan dempe temperaturen nær bakken og gi en kjølende effekt i perioder.
Om natten skjer det motsatte i mange ørkenområder: bakken kjøles raskt ned, og kald luft legger seg nær overflaten. Når turbinene fortsetter å blande luftlagene, kan de bryte opp denne stabile situasjonen og hente ned varmere luft fra høyere nivåer. Resultatet kan bli at temperaturene nær bakken holder seg høyere enn de ellers ville gjort.
Studien peker samtidig på at effekten varierer med værforhold og lokale egenskaper i terrenget. Vindstyrke, luftfuktighet og overflatens beskaffenhet kan påvirke hvor kraftig temperaturendringene blir, og om de domineres av nattlig oppvarming eller perioder med nedkjøling på dagtid.
Funnene føyer seg inn i et større bilde der vindkraftutbygging kan ha utilsiktede lokale konsekvenser, selv om teknologien er viktig i overgangen til mer fornybar energi. Konklusjonen fra forskernes side er ikke at vindkraft må stanses, men at planlegging og vurderinger bør ta høyde for at store anlegg også kan påvirke naturens finbalanse i områdene de bygges i.
