Tareskogen i norske fjorder: hvorfor den forsvinner og hva vi kan gjøre med det

Langs store deler av norskekysten finnes en undervannsverden mange aldri ser: tareskoger som gir mat, skjul og oppvekstområder til utallige arter. Disse skogene er like viktige for livet i havet som regnskogen er på land.

Samtidig rapporteres det flere steder om nedgang i tareskoger og økning i såkalte kråkebolleørkener. For kystsamfunn, fiskeri, oppdrett og sjømat er dette mer enn et naturfenomen, det påvirker både økonomi og mat på tallerkenen. Denne artikkelen gir en oversikt over hva som skjer, hvorfor det angår deg, og hvilke løsninger som prøves ut.

Hva er tareskog, og hvorfor er den så viktig?

Tareskog er store bestander av brunalger, særlig arter som stortare og sukkertare, som vokser på hard bunn i kystsonen. Plantene kan bli flere meter høye og danner tette skoger fra grunt vann og ned mot rundt 30 meters dyp der lyset fortsatt slipper til.

Disse undervannsskogene fungerer som barnehage, matfat og skjulested for fisk, skalldyr, sjøpattedyr og et mangfold av mindre organismer. Mange arter vi spiser, som torskefisk, kystsei og ulike skalldyr, bruker tareskogen i deler av livssyklusen sin.

Taren bidrar også til å binde karbon gjennom fotosyntese, stabiliserer bunnen og demper bølger. For kystsamfunn betyr friske tareskoger både mer liv i fjorden og et potensielt råstoff for nye produkter, som mat, fôr og biobaserte materialer.

Når tareskogen blir til kråkebolleørken

Flere steder langs kysten har tareskoger blitt kraftig redusert. I stedet overtar grønne eller nakne havbunner dominert av kråkeboller og lave alger. Dette kalles ofte kråkebolleørken, fordi mye av strukturen og artsmangfoldet forsvinner.

Årsakene varierer mellom områder, men et typisk mønster er at kråkebollebestanden øker, beiter ned taren og hindrer nyetablering. Resultatet er en mer ensartet bunn med mindre skjul og mat til fisk og andre dyr. Det kan igjen påvirke både lokale fiskebestander og kvaliteten på kystøkosystemet.

Hvorfor skjer dette: samspill mellom natur og menneske

Det er sjelden én enkelt årsak til at tareskog forsvinner. Ofte er det et samspill mellom flere faktorer som påvirker hverandre. Biologiske forhold, klimaendringer og menneskelig aktivitet virker sammen over tid.

Noen sentrale drivere som ofte trekkes frem i fagmiljøer er:

• Endrede bestander av beitende dyrsom kråkeboller og enkelte fiskeslag
• Klima og havtemperatursom endrer vekstvilkår og utbredelse
• Forurensning og overgjødslingfra land og sjøbasert virksomhet
• Fysiske inngrep i kystsonensom kan endre lysforhold, bunnforhold og strøm

Hvor mye hver faktor betyr, varierer mellom regioner. Det gjør det krevende å peke på én løsning som fungerer overalt, og understreker behovet for lokal kunnskap og overvåking.

Hva betyr taretap for fiskeri og sjømatnæringen?

Når tareskoger forsvinner, mister mange arter viktige oppvekstområder og skjul. Det kan påvirke rekruttering til bestander som er viktige for kystfisket, særlig arter som trives i kystnære og grunne områder.

For oppdrett og andre marine næringer påvirker tareskog også vannkvalitet og økologisk balanse i fjordene. Tare tar opp næringssalter og karbon, og fungerer som leveområde for organismer som igjen inngår i lokale næringskjeder. Endringer i dette systemet kan derfor få ringvirkninger som er vanskelige å forutse.

For selskaper som vil satse på tang- og tareprodukter, er det viktig å skille mellom høsting av ville bestander, restaurering og dyrking i kontrollerte anlegg. Ulike driftsmodeller har forskjellige konsekvenser og reguleres ulikt.

Kan vi restaurere tareskoger?

Det pågår flere prosjekter i Norge som tester ulike måter å få tareskog tilbake der den er forsvunnet. Noen arbeider med å redusere kråkebollebestanden i avgrensede områder, andre prøver ut planting av tare eller tilrettelegging for naturlig gjenvekst.

Erfaringene tyder på at restaurering kan ta tid og krever langsiktighet. Der forholdene ligger til rette, kan taren komme tilbake når beitetrykket avtar. I andre områder ser det ut til å være behov for mer aktive tiltak, og enkelte prosjekter kombinerer uttak av kråkeboller med bruk av dem som råstoff.

Før man går i gang, må det vurderes nøye hvilke inngrep som er forsvarlige, hvilke arter som påvirkes, og hvordan tiltakene passer inn i lokal bruk av sjøarealene. Reglene for uttak, planting og annen påvirkning av sjøbunnen kan være detaljerte, så aktører må sette seg inn i gjeldende lovverk og oppdatert veiledning.

Tare som ressurs: fra sushi til bioplast

Samtidig som noen tareskoger sliter, øker interessen for å bruke tang og tare som råstoff. I dag brukes tare blant annet til mat, kosttilskudd, fôr, alginatprodukter, gjødsel og ulike biobaserte materialer. Flere norske aktører utvikler nye produkter for både hjemmemarkedet og eksport.

Det er en viktig forskjell mellom å utnytte naturlige bestander og å dyrke tare i anlegg. Dyrking kan gi mer forutsigbar produksjon og gjøre det enklere å styre påvirkningen på naturen, men krever arealer, tillatelser og teknologi. Høsting av vill tare må skje innenfor rammer som tar hensyn til økosystemet og lokal bruk av fjorden.

For forbrukere kan tang- og tareprodukter være et spennende supplement i kostholdet, men som med all sjømat er det lurt å følge med på oppdaterte råd om innhold av næringsstoffer og eventuelle uønskede stoffer, spesielt for barn, gravide og andre grupper med spesielle behov.

Hva kan kystkommuner og enkeltpersoner bidra med?

Kystkommuner sitter i en nøkkelposisjon, fordi de forvalter arealplaner og legger rammer for hvordan fjordene brukes. Ved å se sjøarealene i sammenheng, kan de bedre vurdere hvor det er fornuftig å legge oppdrett, tareanlegg, fiskefelt, friluftsområder og eventuelle restaureringsprosjekter.

Kommuner og lokale lag kan også bidra til kartlegging gjennom strandsoneregistreringer, samarbeid med forskningsmiljøer og ved å samle inn systematiske observasjoner fra dykkere, fiskere og fritidsbrukere. Slike data gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som enkeltperson kan du for eksempel:

• Være varsom med utslipp av kjemikalier og avfall i kystsonen
• Delta i ryddedugnader som fjerner plast og annet marint søppel
• Rapportere uvanlige observasjoner til lokale myndigheter eller relevante prosjekter
• Etterspørre sjømat og tareprodukter fra aktører som er åpne om miljøarbeidet sitt

Veien videre: mer kunnskap, smartere bruk

Tareskogen er en av våre viktigste, men minst synlige naturressurser. Den påvirker både livet i havet, kvaliteten på sjømat og mulighetene for nye marine næringer. Endringene vi ser langs kysten, gjør det nødvendig å satse mer på overvåking, forskning og kunnskapsdeling mellom næring, forvaltning og lokalsamfunn.

Reguleringer, kvoter og arealplaner kan endre seg over tid, og det samme kan bestandsutviklingen i ulike fjorder. Hvis du jobber med eller er interessert i tang, tare, fiskeri eller oppdrett, lønner det seg å følge med på oppdaterte kilder, lokale forvaltningsplaner og nye prosjektresultater i ditt område.

På den måten kan vi bruke havets skog både som matkammer og fremtidsnæring, uten å tømme den for det livet som gjør den verdifull.