Tarebeite fra fjæra til fatet: slik kan tang og tare bli nyttig ressurs hjemme

Tang og tare forbindes ofte med glatte steiner i fjæra og litt stram lukt, ikke nødvendigvis med mat, hage eller nye produkter på kjøkkenbenken. Likevel er tareplanter blant de mest spennende ressursene vi har i kystsonen.

I denne artikkelen får du en praktisk innføring i hva tang og tare er, hvordan du kan bruke dem trygt og fornuftig, og hvorfor dette handler like mye om kystøkonomi og miljø som om matlaging.

Hva er egentlig tang og tare?

Tang og tare er samlebetegnelser på større brunalger som vokser i sjøen. De sitter ofte festet til stein eller berg og danner tette belter i fjæresonen og nedover i vannet. Mange arter skaper viktige skjulesteder for fisk og smådyr og fungerer som en slags undervannsskog.

Det finnes flere vanlige arter langs kysten, for eksempel sukkertare, butare og stortare. De ser ulike ut i farge, form og tykkelse, og har litt ulike bruksområder. Felles for dem er at de vokser raskt, trenger lys, rent vann og næringsstoffer, og at de er en viktig del av økosystemet i kystsonen.

Hvorfor er tang og tare interessant akkurat nå?

Interessen for tang og tare har økt tydelig de siste årene. Det handler dels om at vi trenger mer mat fra havet, dels om at taredyrking kan gi arbeidsplasser og inntekter i kystsamfunn. Samtidig gir tareprodukter muligheter innen alt fra mat og fôr til gjødsel og emballasje.

For deg som privatperson handler dette om mer enn trend. Tang og tare kan bidra til variasjon i kostholdet, redusert matsvinn i hagen og nye smaksmuligheter på kjøkkenet. I tillegg kan økt kunnskap gjøre oss mer bevisste på hva som skjer i fjæra der vi bor.

Plukking i fjæra: trygghet først

Hvis du vurderer å sanke tang og tare selv, er det lurt å starte forsiktig og med noen enkle tommelfingerregler. For det første: Sjekk lokale råd om vannkvalitet, kloakkutslipp og eventuelle forurensede områder. Kommunale nettsider og lokale miljømyndigheter er ofte et godt utgangspunkt.

For det andre bør du holde deg unna havner med mye båttrafikk, industriområder og utløp fra elver som kan føre med seg forurensning. Velg heller åpne kystområder med god vannutskifting. Mange velger også å sanke tang og tare et stykke unna store byer for å redusere risiko for uønskede stoffer.

Enkle arter å starte med

Noen tarearter egner seg særlig godt for nybegynnere. Sukkertare blir ofte trukket frem fordi den har relativt mild smak og flat, bred bladplate som er lett å håndtere. Unge, lyse og hele blader er gjerne mest attraktive å bruke i mat.

Butare brukes ofte tørket og malt som smakstilsetning i små mengder. Mange begrenser seg til noen få, lett gjenkjennelige arter som de er trygge på, i stedet for å eksperimentere med alt de finner. Hvis du er usikker på en art, er det bedre å la den stå.

Ryddig sanking uten å ødelegge

God sankepraksis handler både om miljøhensyn og om respekt for andre som bruker kystsonen. Klipp tarebladet med kniv eller saks i stedet for å rive opp festet, slik at planten kan vokse videre. Ta bare det du faktisk vet at du kommer til å bruke.

Et enkelt prinsipp er å fordele uttaket: Plukk litt her og litt der, i stedet for å tømme et lite område helt. På den måten bevares skjulesteder for fisk og smådyr, og risikoen for lokal overbeskatning blir mindre.

Fra våt tang til brukbar råvare

Nyplukket tang og tare inneholder mye vann og bør behandles samme dag for best kvalitet. Start med å skylle bort sand, smådyr og løst rusk. Saltvann kan ofte være tilstrekkelig, men mange velger også å gi en kort runde i kaldt ferskvann rett før tilberedning.

Hvis du vil ha tare tilgjengelig over lengre tid, er tørking en praktisk metode. Bre tarebladene utover et rent underlag på et luftig sted, eller bruk lav temperatur i stekeovn med døren på gløtt. Tørket tare holder seg som regel lenge på tett glass på et kjølig, mørkt sted.

Praktiske bruksområder på kjøkkenet

Du trenger ikke lage avanserte retter for å ta i bruk tare. Tørket tare kan for eksempel smuldres og brukes som saltreduserende smakstilsetning i supper, gryter og bakverk. En liten mengde kan gi umamipreg uten at retten oppleves som «sjøaktig».

Hele eller strimlede blader kan brukes i kraft, grønnsaksblandinger eller som innslag i brøddeig. Mange bruker også tare til å pakke inn fisk før damping eller baking, på samme måte som bananblad eller folie, for å holde på fuktighet og tilsette lett sjøsmak.

Tare utenfor kjøkkenet: hage og hjem

Tang og tare har lang tradisjon som jordforbedring langs kysten. Vasket tare kan legges som dekkmateriale mellom planter eller på kjøkkenhagen for å bidra med mineraler og struktur. Det er lurt å bruke moderate mengder og blande inn i jorden etter hvert.

Noen lager også uttrekk ved å la tare ligge i vann en stund og deretter bruke den filtrerte væsken som plantevann i små doser. Her kan det lønne seg å teste på noen få planter først for å se hvordan de reagerer, siden behovet varierer mellom ulike vekster.

Tare som næring, miljø og næringliv

Oppdrett av tare har potensial til å bli en viktig del av marin næring. Tare kan dyrkes på tau og liner i sjøen og høstes uten å ta areal på land. I tillegg tar levende tare opp karbondioksid mens den vokser og binder næringssalter fra vannet.

Samtidig krever taredyrking god planlegging. Det må tas hensyn til fiskeriinteresser, friluftsliv, fugleliv, strømforhold og lokale økosystemer. Utbygging reguleres, og bedrifter må forholde seg til både miljøkrav og arealplaner som kan endre seg over tid. Den som vil følge utviklingen, bør sjekke oppdaterte offentlige kilder.

Hva bør du være oppmerksom på fremover?

Tang og tare vil trolig få større plass både i butikken og i lokale verdikjeder langs kysten. Det kan bety nye produkter, nye smaker og nye jobber. Samtidig er kunnskapsbehovet stort, både om helseeffekter, trygg bruk og langsiktig påvirkning på kystmiljøet.

Hvis du har lyst til å lære mer, er det fornuftig å følge med på informasjon fra offentlige institusjoner, forskningsmiljøer og seriøse aktører som jobber med taredyrking. Da kan du både ta bedre valg som forbruker og forstå litt mer av det som skjer i havet rett utenfor stuedøren.