Tare som råvare: slik kan sjøens skog bli framtidens mat og næring

Tang og tare har gått fra å være noe som fester seg på fiskesnøret til å bli omtalt som en mulig nøkkelressurs for både mat, industri og klima. Langs norskekysten vokser det store mengder tare, og mye av den er fortsatt lite utnyttet.

I denne artikkelen får du en enkel oversikt over hva tare egentlig er, hvordan den dyrkes, hva den kan brukes til, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å satse mer på sjøens skog.

Hva er tare, og hvorfor kalles det sjøens skog?

Tare er en fellesbetegnelse på større brunalger som vokser festet til havbunnen. De kan bli flere meter lange og danner tette belter langs store deler av norskekysten, særlig på grunt vann med godt lys og strøm.

Disse tareskogene gir skjul og mat til mange fisk og smådyr. Derfor snakker biologer ofte om tare som sjøens skog: den skaper leveområder, binder karbon gjennom fotosyntesen og demper bølger på samme måte som skog demper vind på land.

Naturlige tareskoger og dyrket tare

Det er viktig å skille mellom naturlig tare og tare som dyrkes på tau. Naturlig tare høstes i noen områder, men det er streng regulering fordi tareskogen også er et viktig økosystem som må tas hensyn til.

Dyrket tare, ofte kalt makroalgeproduksjon, skjer vanligvis på tau som henger i sjøen. Små algeplanter festes på tauene i kontrollerte anlegg på kysten. Etter noen måneder kan tareplantene høstes med båt.

Hvordan foregår tareoppdrett i praksis?

Tareoppdrett kan minne litt om blåskjell- eller lakseoppdrett når det gjelder selve anlegget, men tare trenger verken fôr eller ferskvann. Plantene lever av lys, næringsstoffer i sjøen og karbondioksid.

En typisk produksjon starter med at frøplanter dyrkes fram i landbaserte laboratorier. Deretter settes de ut på tau i sjøanlegget om høsten eller vinteren og vokser til våren eller forsommeren. Da høstes tareplantene og går videre til ulike typer prosessering.

Hva kan tare brukes til i dag?

Tare har i mange år vært brukt som råvare til industriprodukter som fortykningsmidler og stabilisatorer i mat og kosmetikk. Det har også vært brukt til dyrefôr og gjødsel. De siste årene har interessen økt for å bruke mer av taren direkte som mat.

I butikkhyllene kan du enkelte steder finne tørket tare til matlaging, snacks laget av alger, eller produkter der tare er blandet inn i for eksempel pasta, krydderblandinger eller plantebaserte alternativer til kjøttprodukter.

Tare som mat: smak, bruk og enkle tips

Tare har ofte en tydelig smak av sjø og umami. Noen arter har mildere smak og brukes lett i salater eller som tilbehør, mens andre har kraftigere smak og egner seg bedre i små mengder som smakstilsetning.

Hvis du vil teste tare hjemme, kan du starte med:

• Tørket tareflak:dryss litt over fiskeretter, grønnsaker eller nudler.
• Tarepasta eller -nudler:bruk som del av et måltid, ikke nødvendigvis som eneste komponent.
• Krydderblandinger med tare:gir salt og sjøsmak, spesielt godt til fisk, egg og grønnsaker.

Hvorfor snakker mange om tare som framtidens ressurs?

Tareproduksjon krever ikke landarealer, ferskvann eller kunstgjødsel, noe som er en fordel når presset på jordbruksarealer øker. Samtidig kan tare ta opp næringsstoffer fra sjøen og bidra til å utnytte ressurser som allerede finnes i havet.

Det forskes også på om tare kan brukes i nye produkter. Eksempler er ulike typer biobaserte materialer, ingredienser til fôr og mat, samt muligheter innenfor bioenergi. Hvor stort potensialet faktisk er, avhenger av teknologiutvikling, marked og reguleringer.

Miljø og bærekraft: muligheter og hensyn

Tareoppdrett trekkes ofte fram som en mulig klima- og miljøvennlig næring. Det er likevel viktig å se både fordeler og utfordringer. Store anlegg kan påvirke lokale økosystemer, for eksempel ved å endre lysforhold, strømforhold eller arealbruk for fiskere.

Derfor er god planlegging avgjørende: plassering av anlegg, samspill med fiskeri, trafikklinjer og verneområder må vurderes nøye. Regelverket for tareproduksjon kan også endre seg over tid, så aktører som vil satse bør holde seg oppdatert på gjeldende krav.

Økonomi og kystsamfunn: nye bein å stå på

For kystsamfunn som allerede har erfaring med fiskeri og oppdrett, kan tare gi et nytt supplement. Noen små bedrifter kombinerer i dag tradisjonelt fiske med innhøsting eller dyrking av tare, enten til egen foredling eller salg til større aktører.

Lønnsomheten varierer og påvirkes blant annet av prisnivå, etterspørsel og logistikk. I startfasen kan mye investering gå til utstyr og kunnskapsbygging. Samtidig gir det mulighet for samarbeid mellom forskning, lokale bedrifter og større industrielle aktører.

Hva bør forbrukere tenke på når de kjøper tareprodukter?

Dersom du vil støtte utviklingen av tare som mat og råvare, kan du se etter produkter som tydelig oppgir hvilken art som er brukt, hvor den kommer fra og hvordan den er produsert. Mange produsenter forteller også om sine bærekraftsmål og kvalitetsrutiner.

Regelverk for innhold og merking kan endres og oppdateres. Hvis du er opptatt av allergier, tungmetaller eller andre spesifikke forhold, kan det være lurt å sjekke oppdatert informasjon fra produsent eller myndigheter før du gjør tare til en fast del av kostholdet.

Slik kan tare bli en naturlig del av matholdet framover

Tare trenger ikke å erstatte annen sjømat eller grønnsaker, men kan være et tillegg som gir variasjon. Det kan være så enkelt som å ha en boks med tørkede flak i skapet, som du drysser over mat innimellom, eller å prøve ett nytt produkt nå og da.

Et mulig neste steg er å følge med på lokale initiativ. Kanskje finnes det bedrifter i ditt område som produserer tarebasert mat eller inviterer til smaking. Slik kan du både støtte lokale næringer og lære mer om hva sjøens skog kan bidra med i framtiden.