Tare og tang på tallerkenen: en enkel guide til spiselige alger fra norskekysten

Grønne, brune og røde alger har lenge vært en viktig del av kosten i flere asiatiske land. Langs norskekysten vokser mange av de samme typene, men vi har tradisjonelt brukt dem mest som gjødsel eller dyrefôr.

Nå får tare og tang en ny rolle som råvare i mat, både i restaurantverdenen og på vanlige kjøkken. Her får du en oversikt som hjelper deg å forstå hva du faktisk kan spise, hva du bør være oppmerksom på og hvordan du kan ta små, smakfulle steg inn i denne verdenen.

Hva er egentlig tare og tang?

Det vi til daglig kaller tare og tang, er makroalger. De er ikke planter i vanlig forstand, men de driver med fotosyntese og vokser festet til steiner, skjell eller andre underlag i sjøen.

Langs norskekysten finner vi grovt sett tre hovedgrupper: grønne alger, brune alger og røde alger. Mange av de spiselige variantene tilhører de brune og røde, og flere er de samme slektene som brukes i nori, kombu og wakame.

Tre vanlige typer du kan møte

Det finnes mange arter, men du kommer langt med å kjenne igjen noen få. I butikk og hos spesialforhandlere er det ofte tørkede eller kuttede produkter der arten er merket på pakken.

Blant vanlige spiselige arter langs norskekysten finner du for eksempel sukkertare (ofte brukt som «kombu» i kraft), butare og trøffeltare. I tillegg kommer forskjellige rødalger som kan minne om nori i bruk og smak.

Hvorfor mange vil ha mer tare og tang i kosten

Interessen for tare og tang handler både om smak, mangfold i kostholdet og ressursbruk i havet. Alger trenger ikke ferskvann, gjødsel eller jord, og dyrkes eller høstes rett i sjøen.

Mange produkter av tare og tang selges som smakstilsetning, «havgrønnsaker» eller som del av ferdige krydderblandinger. En del er også rike på mineraler og enkelte vitaminer, men mengdene kan variere mellom arter og produkter. Hvis du er opptatt av detaljer om næringsstoffer, lønner det seg å sjekke oppdatert informasjon fra produsent eller offentlige fagmiljøer.

Det du bør vite om jod og tungmetaller

Noen alger inneholder svært mye jod, et stoff kroppen trenger i små mengder, men som kan bli problematisk hvis du får i deg for mye over tid. Særlig tørkede tareprodukter kan ha høye nivåer.

Det betyr ikke at du må styre unna, men at det er lurt å bruke tare som smaksgiver i moderate mengder, ikke som hovedingrediens hver dag. Har du stoffskiftesykdom eller bruker medisiner som påvirker skjoldbruskkjertelen, bør du være ekstra oppmerksom og gjerne diskutere bruk av tareprodukter med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Alger kan også ta opp tungmetaller fra vannet de vokser i. Seriøse produsenter tester ofte råvarene. Hvis du høster selv, er det en god grunn til å velge rene områder med lite forurensning, og å følge råd fra lokale myndigheter om eventuelle områder med høy belastning.

Høsting selv eller kjøpe ferdig?

Du kan enten kjøpe ferdig tare og tang, ofte tørket eller bearbeidet, eller plukke selv langs kysten. Begge deler har fordeler og noen ting du må tenke på.

Ved kjøp får du produkter som gjerne er kontrollert og merket med art, bruksområde og mengderåd. Ved egen høsting får du en sterkere naturopplevelse og mer kontroll på bruken, men du tar også mer ansvar selv for artskunnskap, vannkvalitet og bearbeiding.

Trygg og skånsom sanking i fjæra

Hvis du vil sanke selv, bør du starte med en god artsguide, gjerne med bilder, og helst gå sammen med noen som har erfaring. Konsentrer deg om et par lett gjenkjennelige arter i starten.

Velg områder med renest mulig vann: langt fra kloakkutslipp, travle havner og industriområder, og unngå steder med synlig forurensning. Sjekk gjerne lokale råd fra kommune eller fylke hvis du er i tvil om vannkvaliteten.

Klipp tarebladene med kniv eller saks i stedet for å rive opp hele planten. Da får den vokse videre. Ta bare det du vet du kommer til å bruke, og legg igjen unge skudd og små planter slik at bestander kan bygge seg opp videre.

Enkle måter å bruke tare og tang i mat

Du trenger ikke lage avanserte retter for å ha glede av tare. En liten mengde kan gi dybde, umami og «smak av sjø» i mange enkle matretter du allerede lager.

Noen praktiske bruksmåter:

• I kraft og suppe:Legg et lite stykke tørket tare i gryta når du lager fiskekraft eller grønnsakskraft, og ta det ut før servering.
• Som krydder:Bruk tørket og malt tare som del av en krydderblanding på ovnsbakte poteter, fisk eller grønnsaker.
• I salater:Bløtlegg tynne biter av enkelte arter i vann for å mykne dem, og bland inn i salater sammen med andre grønnsaker.
• I brød og knekkebrød:Tilsett små mengder tørket, finhakket tare i deigen for mild smak og interessant tekstur.

Slik kommer du i gang uten å overdrive

Det kan være lurt å tenke på tare og tang som et krydder eller en grønnsak du bruker lite av, men ofte nok til å bli kjent med smaken. Start med små mengder og legg merke til hva du liker.

Les alltid anvisningene på ferdige produkter, særlig hvis produsenten anbefaler en øvre mengde per dag. Er du usikker på kombinasjonen av et bestemt produkt og egen helse, kan du ta vare på emballasjen og ta det opp med helsepersonell dersom du likevel skal til kontroll eller konsultasjon.

Tare og tang i et større havperspektiv

Interessen for alger handler ikke bare om nye smaker på middagstallerkenen. Tare- og tangnæringen er i vekst på flere felt, fra mat og fôr til ingredienser i kosmetikk og industrielle produkter.

Samtidig er det viktig å følge med på hvordan høsting og oppdrett påvirker lokalt dyre- og planteliv. Regelverk, anbefalinger og forskningsresultater kan endre seg, så hvis du vil dykke dypere i temaet, lønner det seg å se etter fersk informasjon fra offentlige fagmiljøer, forskningsinstitusjoner og forvaltning.

For de fleste av oss er det likevel et helt greit utgangspunkt å bli litt bedre kjent med tare og tang som mat. Med nysgjerrighet, måtehold og litt kunnskap kan havets «grønnsaker» gi både nye smaker og nye perspektiver på ressursene langs kysten.