Tare i havet: hva det er, hvorfor det øker og hva vi faktisk kan gjøre med det

Tare og annet sjøgress har gått fra å være noe mange så på som “tang og rask” til å bli en viktig del av samtalen om mat, klima og kystnæring. Flere land investerer tungt i tare som råvare, og langs norskekysten vokser interessen raskt.

Samtidig skaper rask vekst nye spørsmål: Hvor mye tare tåler kysten, hva betyr det for livet i havet, og hvordan kan næringen bli lønnsom uten at det går ut over miljøet? Denne artikkelen gir en enkel, men grundig innføring for deg som vil forstå hva som står på spill.

Hva er tare, og hvorfor er den så interessant akkurat nå?

Tare er store brunalger som vokser i kystsonen. De danner “undervannsskoger” som gir skjul, mat og oppvekstområder for en lang rekke arter. Når folk snakker om tare som næring, handler det ofte om arter som sukkertare og stortare.

De siste årene har tare fått mer oppmerksomhet av flere grunner: den trenger ikke ferskvann eller gjødsel, den tar opp næringssalter og karbon fra sjøen, og den vokser fort. Det gjør den aktuell som råstoff til mat, fôr, biobaserte produkter og ulike industrielle formål.

Slik henger tare sammen med klima, havmiljø og økonomi

Tareskoger binder karbon mens de vokser, og en del av dette karbonet kan ende i havbunnen eller ute i dypere vann. Hvor stor og varig denne effekten er, undersøkes fortsatt. Det er derfor lurt å være forsiktig med bastante påstander om “klimaløsningen tare”.

Samtidig kan tare påvirke kystmiljøet lokalt. Den tar opp næringssalter, skjermer mot bølger og gir leveområder for småfisk og skalldyr. På den måten kan tare bidra til mer liv i områder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, dersom produksjonen planlegges godt.

Økonomisk er tare interessant fordi den kan gi nye inntekter i kystsamfunn, skape arbeidsplasser og gi norsk sjømatnæring et nytt bein å stå på. Likevel er marginene i dag ofte små, og mange prosjekter er fortsatt i tidlig fase.

Hvordan foregår taredyrking i praksis?

Grunnprinsippet i taredyrking er relativt enkelt: man dyrker fram små tareplanter på tau i et landbasert anlegg, og fester disse på liner som henges ut i sjøen. Der får de vokse i flere måneder før de høstes med båt og enkel mekanikk.

Det som avgjør om produksjonen blir god, er blant annet lysforhold, strøm, temperatur, dybde og hvor mye næring som finnes i vannet. Derfor ligger mange tareanlegg på kyststrekninger med god vannutskifting og lite is.

Et praktisk skille er mellom tare som dyrkes til mat og tare som går til industri. Til mat er kvalitet, smak og hygiene avgjørende, mens industriell tare ofte kan være litt mer fleksibel på utseende, men må passe til prosessen som skal bruke råvaren.

Fordeler og risikoer for havmiljøet

Potensielle fordeler ved taredyrking inkluderer mer struktur og skjulested i kystsonen, oppsamling av næringssalter i vann som er påvirket av utslipp, og mer lokal verdiskaping som kan styrke viljen til å ta vare på kystmiljøet.

Samtidig kan det oppstå konflikt med andre interesser i sjøen, som fiske, ferdsel og friluftsliv. Store anlegg kan også påvirke vannstrømmer lokalt og skygge for naturlig vegetasjon dersom de plasseres feil.

Forskere og forvaltning følger derfor med på temaer som spredning av sykdommer og fremmede arter via utstyr, genetisk påvirkning av ville bestander ved eventuelle rømninger, og hvor tett og stort man kan dyrke før det går ut over økosystemet.

Regelverket kan endres etter hvert som man lærer mer, så det er klokt for både næringsaktører og lokalsamfunn å holde seg oppdatert på gjeldende anbefalinger og krav.

Hva kan tare faktisk bli til i hverdagen din?

I dag ser vi særlig fire bruksområder for tare som kan påvirke hverdagen:

• Mat:tørket, fermentert eller fersk tare i supper, krydderblandinger, snacks eller som smakstilsetning.
• Fôr:ulike typer taremel eller ekstrakter til fisk, husdyr eller kjæledyr, ofte i små innblandinger.
• Biobaserte produkter:for eksempel fortykningsmidler i mat, ingredienser i kosmetikk og visse typer emballasje.
• Energi og kjemikalier:forskning på produksjon av biogass, biokull og andre industrielle innsatsfaktorer.

Hvor stor del av framtidens kosthold og produkter som faktisk vil komme fra tare, vil avhenge av pris, smak, trygghet, teknologi og hvor godt forbrukere tar imot nye løsninger.

Slik kan du selv forholde deg til tare og blå vekst

Du trenger ikke være forsker eller oppdretter for å ha en mening om utviklingen langs kysten. Mange beslutninger tas politisk, men forbrukernes valg og lokalt engasjement påvirker også retningen.

Noen konkrete ting du kan gjøre:

• Følg med lokalt:interessér deg for planer om nye anlegg i kommunen, og les sakspapirene før du danner deg en mening.
• Still spørsmål:spør etter opprinnelse og produksjonsform når du møter tareprodukter i butikk eller på restaurant.
• Test i liten skala:prøv en enkel tareingrediens i matlagingen dersom du er nysgjerrig, og kjenn etter om det faktisk gir deg noe, ikke bare fordi det er “trend”.
• Sjekk oppdatert kunnskap:hold deg til kilder som forklarer både muligheter og utfordringer, og vær varsom med bastante helsepåstander eller løfter om klimagevinster uten nyanser.

Veien videre for tare i Norge

Det meste tyder på at tare vil spille en større rolle i norsk havøkonomi framover, både som selvstendig næring og i kombinasjon med andre aktiviteter i sjøen. Hvordan veksten gjennomføres, vil avgjøre om den blir sett på som en ressurs eller en belastning.

En nøkkel blir å få til bedre samspill mellom lokal forankring, tydelige rammer fra myndigheter og realistiske forventninger fra investorer. Da er sjansen større for at vi får en taresektor som faktisk gir mer mat, nye arbeidsplasser og et rikere havmiljø, uten at vi løper foran den kunnskapen vi har.