Slik påvirker plast i havet sjømaten vår og hva du kan gjøre hjemme

Plast i havet høres ofte abstrakt ut, som noe som skjer langt der ute. Men mye av plasten ender i kystsoner, fiskefelt og oppdrettsområder, der den møter det vi senere får på fatet som sjømat.

Her får du en jordnær gjennomgang av hva plastforurensning betyr for fisk, skalldyr og tang, hvordan det kan angå maten din, og ikke minst hva du faktisk kan bidra med i egen hverdag uten å gi opp reker og fiskekaker.

Hva slags plast havner i sjøen?

Plast i havet er ikke én ting, men mange forskjellige typer som oppfører seg ulikt. Noe kommer fra land via elver og avløp, annet kommer direkte fra sjøbaserte aktiviteter som fiskeri og frakt.

For å forstå sammenhengen til sjømat er det nyttig å skille mellom noen hovedtyper:

• Større gjenstander:Flasker, poser, plastbokser, isopor og tau som driver rundt eller legger seg på bunnen.
• Tapt utstyr fra fiskeri og havbruk:Garn, liner, teiner, plastkanner, bøyer og nett.
• Mikroplast:Små plastbiter og fibre som er vanskelig å se, fra slitasje på tekstiler, bildekk, maling og nedbrutt emballasje.
• Nanoplast:Enda mindre partikler som det fortsatt forskes mye på, både hvordan de oppfører seg i havet og i organismer.

Større plast er lett å oppdage og samle inn, mens mikroplast og nanoplast blander seg i vannmassene, bunnsedimentene og næringskjedene.

Hvordan møter plast fisk, skalldyr og tang?

Plast kan påvirke sjømat på to hovedmåter: ved at organismer setter seg fast i den, eller ved at de får i seg små plastpartikler sammen med maten de ellers ville spist.

Fisk og skalldyr skiller ikke mellom et lite plastfragment og et lite krepsdyr, spesielt ikke i mørkt eller uklart vann. Planktonspisende arter kan få i seg mikroplast sammen med plankton, mens bunndyr som blåskjell filtrerer vann og kan samle opp partikler som finnes der.

En annen vei er via bunnsedimenter. Når plast brytes ned, legger mye seg på havbunnen. Der lever det et rikt samfunn av smådyr som igjen er mat for fisk og krabber. Slik kan plastbiter og stoffene som sitter på dem bevege seg oppover i næringskjeden.

Hva betyr plast i sjømat for helsen vår?

Det pågår mye forskning på hva mikroplast og nanoplast i mat betyr for mennesker. Kunnskapsbildet er fortsatt i utvikling, og det er ikke alle spørsmål som har klare svar ennå.

Noen viktige ting å være klar over:

• Plastbitene i seg selv:Små partikler kan i teorien tas opp i kroppen, men hvor mye som faktisk tas opp fra sjømat, og hva det betyr over tid, undersøkes fortsatt.
• Stoffer knyttet til plast:Plast kan inneholde tilsetningsstoffer og kan også ta opp miljøgifter fra omgivelsene. Det forskes på i hvilken grad disse stoffene overføres til mennesker gjennom mat.
• Rensing og tilberedning:Når vi renser fisk og fjerner innmat, fjerner vi ofte også en del av det som eventuelt inneholder plastpartikler. For skalldyr som spises hele, kan bildet være annerledes.

Myndigheter og fagmiljøer følger med på utviklingen og oppdaterer kostholdsråd ved behov. Hvis du er bekymret, er det lurt å orientere seg i offentlige anbefalinger jevnlig, siden kunnskapen justeres etter hvert som nye resultater kommer.

Er det fortsatt lurt å spise sjømat?

For de fleste vil fordelene med sjømat fortsatt veie tungt: fisk og skalldyr gir protein, omega-3-fettsyrer og flere viktige vitaminer og mineraler. Offentlige kostholdsråd er vanligvis basert på en samlet vurdering av risiko og nytte.

Samtidig kan du gjøre noen enkle valg som både reduserer eksponeringen for uønskede stoffer og bidrar til et mer skånsomt havmiljø.

Praktiske råd når du velger og tilbereder sjømat

Du trenger ikke bli forsker for å ta mer informerte valg. Her er noen konkrete grep som er enkle å gjennomføre hjemme:

• Varier artene du spiser:Ved å rotere mellom ulike fiskeslag og skalldyr sprer du risiko hvis en enkelt art skulle vise seg å være mer belastet i et område.
• Vekt på renset fisk:Fileter uten innmat og magesekk kan inneholde mindre av eventuelle partikler som samler seg i fordøyelsessystemet.
• Skyll og rens nøye:Rens skjell og skalldyr godt for sand, rusk og synlig smuss. Kast eksemplarer som ser skadet eller unormale ut.
• Følg lokale råd:Noen områder kan ha egne anbefalinger for hvor mye man bør spise av enkelte arter. Sjekk lokale myndigheters informasjon, spesielt om du fisker selv.
• Kjøp fra sporbare kilder:Sjømat med god merking gjør det lettere å finne ut hvor og hvordan den er høstet eller produsert.

Hvordan hverdagsvalgene dine påvirker plast i havet

Selv om mye plastforurensning kommer fra storskala kilder, bidrar også helt vanlige hverdagsvaner på land til det som ender i havet. Det betyr at små endringer hos mange mennesker faktisk har betydning.

Her er noen tiltak som direkte eller indirekte kan redusere plastpresset på havet:

• Reduser engangsplast:Velg gjenbrukbare flasker, matbokser og handlenett. Mindre engangsplast betyr mindre risiko for forsøpling.
• Håndter avfall skikkelig:Sørg for at plastavfall ikke blåser ut av søppeldunker, sekker eller biler. Lukk poser og dunker godt.
• Sorter plast til gjenvinning:Materialgjenvinning kan redusere behovet for ny plastproduksjon, noe som igjen kan dempe det totale trykket.
• Vær obs på tekstiler:Syntetiske klær slipper ut mikroplast i vask. Vask full maskin, på lavere temperatur der det er mulig, og vurder plagg med høyere andel naturfibre.
• Bli med på ryddeaksjoner:Strandrydding og opprydding langs vassdrag stopper plast før den havner i sjøen. Selv en kort innsats kan gjøre en konkret forskjell.

Sjømat, plast og økonomien langs kysten

Plast i havet er ikke bare et miljøspørsmål, det påvirker også arbeidsplasser og lokalsamfunn. Fiskeri, oppdrett, turisme og transport er tett knyttet til rene kystområder.

Mer plast kan gi mer slitasje på utstyr, tapt fangst og ekstra arbeid med rensing av fiskefelt og havner. På sikt kan det påvirke tilliten til sjømat, både i Norge og i eksportmarkedene. Derfor har næringen selv også en klar interesse av å begrense plastutslipp og hente opp det som allerede ligger der.

Slik kan du holde deg oppdatert og ta egne valg

Forskningen på plast i sjømat går raskt fremover, og vurderinger kan endre seg når ny kunnskap kommer. Det er lurt å sjekke oppdatert informasjon fra offentlige helse- og miljømyndigheter jevnlig hvis du vil fordype deg.

Som forbruker kan du kombinere tre enkle prinsipper: fortsett å spise sjømat som en del av et variert kosthold, følg råd fra pålitelige kilder, og gjør det du kan for å hindre at mer plast havner i havet. Da bidrar du både til egen matglede og til et renere havmiljø.