Sjømat fra tang og tare i fôret: hva betyr det for fisken, miljøet og maten din

Algefôr har gått fra å være en futuristisk idé til å bli en konkret satsing i moderne havbruk. Stadig flere oppdrettsanlegg tester ingredienser fra tang og tare i fôret til laks, ørret og andre arter.

For deg som spiser sjømat, kan dette virke litt fjernt. Men hva fisk får i fôret påvirker både miljøavtrykk, fiskehelse og til slutt kvaliteten på maten på tallerkenen. Her får du en ryddig innføring i hva algebasert fôr betyr i praksis.

Hvorfor alger i fiskefôr i det hele tatt

I starten besto fôret til oppdrettsfisk i stor grad av fiskemel og fiskeolje fra villfisk. Over tid har stadig mer blitt erstattet med planteingredienser fra landbruket, som soya og raps. Det har løst noen problemer, men skapt nye diskusjoner om arealbruk, avskoging og konkurranse med mat til mennesker.

Alger trekkes fram som et alternativ fordi de vokser i sjø uten å ta jordbruksareal, ikke trenger ferskvann på samme måte som landplanter og kan dyrkes nært kystsamfunn som allerede lever av marine næringer. Samtidig kan enkelte arter ha naturlig innhold av omega-3-fettsyrer som likner det man tidligere hentet fra fiskeolje.

Tang, tare og mikroalger: hva er hva

Når det snakkes om algefôr, blandes ofte flere begreper. I grovt kan vi dele det i to hovedgrupper som brukes ulikt i fôrproduksjon.

Makroalger (tang og tare)er de store sjøalgene du ser i fjæra, for eksempel sukkertare og stortare. De kan høstes eller dyrkes på tau ute til havs, og brukes ofte som tørket og foredlet råstoff i mindre andeler i fôrresepten.

Mikroalgerer mikroskopiske organismer som dyrkes i tanker på land eller i kontrollerte systemer. De kan inneholde mye fett, blant annet omega-3, og brukes som olje eller tørket biomasse som blandes inn i fôrpellets.

Hva betyr algefôr for miljøavtrykket

Poenget med algebaserte ingredienser er ikke at de er «magisk grønne», men at de kan avlaste dagens ressurser. Når mer av omega-3-innholdet kan komme fra mikroalgeolje i stedet for fiskeolje, trengs det i utgangspunktet mindre villfisk i fôrproduksjonen.

Samtidig kan makroalger dyrket i sjø ta opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra vannmassene. Noen prosjekter ser på om tareanlegg kan fungere som en form for biofilter i områder med mye annen aktivitet, men effekten vil variere med lokalitet og driftsform.

Det er viktig å vite at miljøregnskapet for algefôr avhenger av mange faktorer: energibruk i produksjonen, transport, type anlegg og råstoff. Hvis du er opptatt av dette, kan det være lurt å se etter produsenter som publiserer livsløpsanalyser eller miljørapporter, og sjekke oppdaterte vurderinger fra uavhengige aktører.

Påvirker alger i fôret kvaliteten på fisken

Det de fleste lurer mest på, er om fisk som får algefôr smaker annerledes eller har annen kvalitet. I forsøk som er gjort så langt, er målet at fisken skal ha minst like godt næringsinnhold som ved mer tradisjonelle fôrtyper, gjerne med stabilt innhold av marine omega-3-fettsyrer.

Noen algeoljer kan bidra til å holde nivået av bestemte fettsyrer oppe selv om andelen fiskeolje i fôret reduseres. Samtidig må fôrprodusentene passe på at ikke for mye av andre stoffer fra algene gir uønsket smak eller tekstur. Derfor brukes algebaserte ingredienser som én del av en balansert fôrresept, ikke som eneste komponent.

For deg som spiser fisken, er hovedpoenget at kvaliteten styres av hele fôrblandingen, driftsforhold i anlegget og håndtering gjennom slakting og prosessering, ikke bare av om det er tang, tare eller mikroalger i fôret.

Hva dette betyr for kystsamfunn og næring

Hvis algefôr fortsetter å utvikle seg, kan det gi nye muligheter langs kysten. Dyrking av makroalger på tau krever sjøareal, utstyr, båt og lokal arbeidskraft, og kan kombineres med annen virksomhet i samme område der reguleringene åpner for det.

For mindre bedrifter kan det oppstå nye roller som leverandører av råstoff, logistikktjenester eller videreforedling, for eksempel tørking, kverning og blanding av algebaserte produkter. Samtidig må produksjonen innpasses i lokale økosystem og regelverk, slik at nye aktiviteter ikke skaper nye konflikter om areal eller miljøpåvirkning.

Slik kan du som forbruker forholde deg til algefôr

Du trenger ikke bli fôrekspert for å ta informerte valg som sjømatkjøper. Men noen enkle grep gjør det lettere å orientere seg hvis du er nysgjerrig på hvordan fisken din er fôret.

• Les informasjon som oppdrettere og butikker publiserer om fôr og bærekraftstrategier.
• Se etter produsenter som forklarer hvilke hovedtyper råstoff fôret bygger på, uten å love mer enn de dokumenterer.
• Spør i fiskedisken eller via kundeservice hvis du lurer på hvordan fisken er fôret, og be gjerne om skriftlige kilder.
• Følg med på uavhengige fagmiljøer som vurderer utviklingen i fôrsektoren, og sjekk dato på rapporter og artikler.

Det viktigste er ikke å kunne alle tekniske detaljer, men å vite at hva fisk får i fôret er en sentral del av sjømatens miljøprofil, og at algeingredienser er ett av flere verktøy som er på vei inn.

Hva kan komme videre innen algefôr

Utviklingen på dette området går raskt, og teknologier som i dag testes i pilotskala kan i fremtiden bli mer utbredt dersom de viser seg økonomisk og miljømessig fornuftige. Det gjelder for eksempel mer energieffektive dyrkingssystemer for mikroalger og mer integrert produksjon der fisk, skjell og tare samlokaliseres.

Regelverk, lønnsomhet og teknisk modenhet vil avgjøre hvor fort dette skjer. Hvis du ønsker å holde deg oppdatert, er det lurt å sjekke jevnlig hos offentlige etater, bransjeorganisasjoner og forskningsmiljøer, siden anbefalinger og vurderinger kan endre seg etter hvert som nye data kommer.

Sjømat vil uansett være tett knyttet til hva som skjer med fôr og råstoffkilder. Alger i fiskefôr er derfor ikke en kuriositet, men en del av det større bildet når vi diskuterer hvordan mat fra sjø fortsatt skal være en viktig ressurs i årene som kommer.