Kinas som myk makt: slik brukes filmer og serier til å forme verdensbildet ditt

Strømmeplattformer har gjort det like lett å se en serie fra Sør-Korea som en krim fra Storbritannia eller en komedie fra USA. Det føles bare som underholdning, men bak skjermen foregår det en stille kamp om oppmerksomheten din.

Filmer og serier er blitt et verktøy for stater, selskaper og kulturbransjen til å påvirke hvordan vi ser på verden, andre land og oss selv. Heldigvis trenger du ikke være ekspert for å forstå hva som skjer i kulissene og gjøre litt smartere valg som seer.

Hva er «myk makt», og hva har det med skjermen din å gjøre?

Myk makt handler om å få andre med seg gjennom kultur, verdier og fortellinger, i stedet for gjennom militær og økonomisk press. Et land som blir oppfattet som spennende, rettferdig eller moderne, får ofte lettere gjennomslag i politikk, handel og samarbeid.

Kulturprodukter som filmer, serier, musikk og idrett er viktige brikker i dette spillet. Når et lands innhold dominerer de store strømmetjenestene, blir også språket, humoren, klærne og synet på samfunn derfra en slags uoffisiell standard.

Hollywood, K-pop og andre kulturstormakter

I mange tiår har amerikansk film og TV satt tonen for hvordan verden ser for seg «det moderne livet». Alt fra high school til superheltfilmer har formet forventninger, drømmer og til og med politiske oppfatninger langt utenfor USA.

De siste årene har flere nye kulturstormakter kommet tydeligere fram. Sørkoreansk K-pop og TV-dramaserier, spanske thrillere, tyrkiske og indiske serier, japansk anime og nigeriansk Nollywood-film når nå store publikum på tvers av kontinenter.

Slik jobber stater aktivt med film og serier

Mange regjeringer støtter egen film- og serieproduksjon med tilskudd, skattefordeler eller egne institusjoner. Offisiell begrunnelse er ofte kultur, arbeidsplasser og språk, men resultatet er også bedre synlighet internasjonalt.

Noen stater bruker også mer direkte styring. Det kan være krav om at visse temaer skal vises positivt, at sensitive emner tones ned eller at staten selv skal godkjenne manus og produksjon før opptak.

Bedrifter og strømmetjenester har også interesser

Strømmeplattformer vil først og fremst holde på deg som kunde. De prioriterer innhold som gir mange seere, høy seertid og nye abonnenter. Dette påvirker hvilke stemmer og historier som faktisk når fram til skjermen din.

I tillegg samarbeider mange produksjonsselskaper med nasjonale eller lokale myndigheter. Tilgang til billige opptakssteder, militært utstyr eller finansiering kan være betinget av at landet portretteres på en bestemt måte.

Tre ting du kan se etter i filmer og serier

Uten å gjøre hver kveld foran TV-en til et forskningsprosjekt, går det an å ha et litt mer våkent blikk. Dette kan du legge merke til:

• Hvem er heltene og skurkene?Legges sympatien systematisk til ett land, én kultur eller én samfunnsgruppe, mens andre ofte blir truende, komiske eller lite nyanserte?
• Hvilket samfunnsbilde tegnes?Er det for eksempel alltid privat rikdom, militær styrke eller teknologisk overlegenhet som løser problemene?
• Hva mangler helt?Fravær kan også være talende. Hvilke konflikter, minoriteter eller ubehagelige sider ved et land ser du nesten aldri noe til?

Når underholdning glir over i politisk budskap

Noen produksjoner er tydelig politiske med slagord og budskap i front. Andre er mer subtile, der valg av skurker, konflikter og løsninger over tid gir et bestemt bilde av hva som er rett og galt eller «normalt» og «unormalt».

Dette trenger ikke alltid å være negativt. Serier kan også gi innsikt i historiske traumer, sosiale utfordringer og andres hverdag på en måte nyheter sjelden rekker. Poenget er å være klar over at du ikke bare ser på én enkelt historie, men på en del av et større mønster.

Konkrete tips for å bli en mer bevisst seer

Du trenger ikke å slutte å se ting du liker. Men noen enkle grep kan gi deg mer ut av tida du uansett bruker på skjerm:

• Bytt perspektiv innimellom.Se samme konflikt eller region fremstilt fra ulike land. En krigsfilm fra ett land kan utfylles av en dokumentar eller fiksjon fra «den andre siden».
• Varier språket.La ikke alt du ser komme fra ett språkområde. Det gir bredere referanser enn om nesten alt er engelsk.
• Sjekk et par uavhengige kilder.Hvis en film om virkelige hendelser gjør sterkt inntrykk, kan du etterpå lese en kort, nøktern artikkel fra en kilde du stoler på.
• Snakk om det du ser.Diskuter med venner eller familie: Hvilket bilde får vi av dette landet? Hvem kommer dårlig eller godt ut? Hva vises ikke?

Hva dette har å si for deg i hverdagen

Ser du mye innhold fra ett land eller én kultur, er det lett at nettopp den blir utgangspunktet når du vurderer nyheter, reiser, studier eller jobb i utlandet. Det kan gi både urealistiske forventninger og fordommer.

Et mer variert serierepertoar gjør det enklere å møte andre med nysgjerrighet i stedet for fastlåste bilder. Det kan også gi mer spennende samtaler, bedre språksans og en litt dypere forståelse når du først leser internasjonale nyheter.

Skjermen som vindu, ikke bare speil

Filmer og serier vil alltid være fiksjon, forenkling og utvalg. De kan aldri romme hele sannheten om et land eller en konflikt. Likevel kan de bli et nyttig vindu mot andre måter å leve og tenke på, hvis du bruker dem bevisst.

Neste gang du trykker play, kan du stille deg selv et kort spørsmål: Speiler dette bare det jeg allerede tror, eller åpner det et nytt vindu mot en del av verden jeg vet lite om? Det enkle spørsmålet kan sakte, men sikkert utvide verdensbildet ditt.