Frankrike setter utgifter for 6 milliarder euro på vent i år som følge av de økonomiske ringvirkningene av krigen i Midtøsten. Målet er å holde fast ved løftet om å redusere budsjettunderskuddet, selv om økonomien preges av uro.
– I den situasjonen vi står i nå, kan vi ikke lukke øynene verken for krigen eller for gjelden, sa budsjettminister David Amiel til journalister etter et møte med sentrale statsråder og folkevalgte.
Amiel viste til at staten møter en merkostnad på 6 milliarder euro knyttet til krisen, og at myndighetene derfor planlegger å holde tilsvarende beløp tilbake i utgifter som kan stoppes.
Ifølge budsjettministeren har ekstra skatteinntekter fra høyere drivstoffpriser allerede begynt å svikte. I april falt slike inntekter med 100 millioner euro, etter at drivstofforbruket gikk ned som følge av de høye prisene.
Finansminister Roland Lescure understreket at en utgiftsfrys ikke nødvendigvis betyr umiddelbare kutt, selv om han åpnet for at innstramminger kan komme senere.
– Vi tar forholdsregler. Vi vil kunne justere gjennom året, sa han.
Lescure bekreftet samtidig at regjeringen har nedjustert vekstanslaget for i år til 0,9 prosent, mens inflasjonsanslaget er oppjustert til 1,9 prosent.
Vil redusere underskuddet
Den franske regjeringen vurderer innstramminger for å få ned budsjettunderskuddet til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet i år. På lengre sikt forsøker Frankrike å holde løftet om å bringe underskuddet under 3 prosent av BNP innen 2029, i tråd med EUs regler.
En tjenesteperson i økonomidepartementet opplyste, på betingelse av anonymitet, at 4 milliarder euro i den ordinære statsbudsjettposten skal fryses. De resterende 2 milliardene skal tas fra trygdebudsjettet, som blant annet finansierer helsetjenester og pensjoner.
Myndighetene har ikke oppgitt hvilke departementer som blir hardest rammet, eller når det tas en endelig beslutning om hvorvidt frysingen skal omgjøres til faktiske kutt.
Dette er regningen for krisen
Av de anslåtte 6 milliardene euro i krisekostnader utgjør 3,6 milliarder høyere renteutgifter på statsgjelden. Rundt 1 milliard knyttes til negative effekter av inflasjon, ytterligere 1 milliard til økte militærutgifter, mens resten går til økonomisk støtte til franske innbyggere og bedrifter.
Senere samme dag var det ventet at statsminister Sébastien Lecornu ville kunngjøre en forlengelse av drivstoffstøtte til de mest berørte sektorene, i det minste for mai. Lescure sa at støttepakken for mai kan bli bredere og omfatte flere sektorer.
Samtidig har både Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet advart mot å videreføre brede subsidier over tid, fordi de er kostbare og vanskelige å avvikle når de først er innført. ECB har pekt på at eventuelle støtteordninger bør være midlertidige og målrettede.
– Målet er å avdekke potensielle problemer tidlig og sette inn korrigerende tiltak raskt, sa Lescure i et intervju i helgen.
