EU-toppmøtet i Nikosia på Kypros fredag får et ekstra tema på bordet: President i Det europeiske råd, António Costa, vil tvinge fram fremdrift i forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett på 1,8 billioner euro.
Mens europeiske ledere samtidig kjemper med høye energipriser, svakere økonomisk vekst og uro i Midtøsten, er det lite som tyder på at detaljene i det kommende budsjettet står øverst på prioriteringslisten. Likevel forsøker Costa å utnytte et smalt tidsvindu for å få fart i et av de mest betente spørsmålene: om EU skal innføre nye skatter på tvers av medlemslandene for å skaffe mer inntekter.
Costa har satt av to timer til budsjettdiskusjon på toppmøtet, i et forsøk på å gi politisk retning til forhandlinger som i månedsvis har gått tregt i Brussel. Bakgrunnen er blant annet at EU fra 2028 må begynne å betale tilbake rundt 25 milliarder euro årlig på fellesgjelden som ble tatt opp under pandemien. Ni måneder inn i forhandlingene er det fortsatt uklart hvor pengene skal komme fra.
– Vi må opp på høyeste politiske nivå for å få styring, sier en høytstående EU-tjenestemann, som uttaler seg anonymt fordi forhandlingene foregår bak lukkede dører.
Strid om innbetalinger, prioriteringer og nye inntekter
Langtidsbudsjettet for perioden 2028–2034 skal styre EUs pengebruk på alt fra landbruksstøtte til forsvarsanskaffelser og investeringer i strategisk teknologi. Nettopp derfor er forhandlingene politisk krevende.
Rikere land i Nord-Europa er generelt skeptiske til å øke sine bidrag og vegrer seg for å gi Europakommisjonen større skattefullmakter. Samtidig ønsker flere land i sør og øst et større budsjett, og de er i stor grad imot kutt i landbruksstøtte og regionalstøtte, som til sammen utgjør nær halvparten av totalen.
Kommisjonens forslag fra i fjor sommer forsøkte å balansere disse hensynene, samtidig som mer penger skulle dreies mot nyere prioriteringer som forsvar og strategiske teknologier. Men arbeidet med detaljene har stoppet opp, blant annet fordi flere land holder igjen i de mest politisk sensitive spørsmålene.
Motstanden har særlig økt mot ideer om nye avgifter på tobakksprodukter, ikke-resirkulert elektrisk avfall og ulike former for bedriftsinntekter.
– Vi trenger politiske signaler fra lederne, for det er begrenset hvor mye vi kan løse på teknisk nivå, sier en EU-diplomat. – Det er ikke lenger tiden for at lederne leser opp ferdigskrevne notater under toppmøtene.
Valgår skaper et smalt tidsvindu
Drivkraften bak Costas hastverk er også den politiske kalenderen. Flere i Brussel ønsker å få en avtale på plass før det franske presidentvalget i april 2027. Bekymringen er at et mulig regjeringsskifte kan gjøre forhandlingene vanskeligere, særlig dersom fransk EU-politikk endrer kurs i spørsmål som budsjettbidrag og støtte til Ukraina.
Også valg i Spania og Italia i 2027 bidrar til usikkerhet rundt forhandlingene og forsterker behovet for å komme i mål tidligere.
– Det bør, om mulig, ferdigstilles innen utgangen av året, sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz nylig.
Likevel kan land som ønsker et mindre budsjett, blant annet Nederland og Sverige, være lite villige til å gi etter bare for å sikre en tidlig avtale.
– Vi foretrekker et godt EU-budsjett som tar lengre tid, fremfor å haste fram en dårlig avtale, sier en annen EU-diplomat.
Kypros vil ta neste steg
Diskusjonen i Nikosia er ventet å gi Kypros, som leder Rådet i EU, grunnlag for å legge fram et nytt forhandlingsdokument med oppdaterte tall i juni. Målet er å bringe medlemslandene nærmere en felles linje før de tyngste politiske veivalgene må tas.
Europaparlamentet har på sin side signalisert at de ønsker å starte sine formelle forhandlinger med Rådet først etter at medlemslandene er blitt enige seg imellom.
Samtidig pågår det også andre krevende diskusjoner i EU-systemet. Ungarn har blant annet signalisert at landet kan være villig til å fjerne en veto mot en låneordning dersom oljeflyten gjennom Druzhba-rørledningen gjenopptas. Ungarns avtroppende statsminister har uttalt at han vil godkjenne finansieringen dersom oljetransitten blir gjenopprettet slik Kyiv har lovet.
I en separat prosess har Spanias statsminister Pedro Sánchez varslet at Madrid vil foreslå et tiltak på et møte mellom EUs utenriksministre tirsdag.
