US-inflasjonen skyter fart igjen: CPI 3,8 % og PPI 6 % løfter renteuro og presser markedene

Inflasjonen tar seg kraftig opp

Tegnene på at inflasjonen i USA akselererer igjen har blitt tydeligere, både i ferske makrotall og i forbrukernes opplevelse av økonomien. To sentrale prisrapporter denne uken viste markant sterkere prisvekst enn tidligere i år, og styrket inntrykket av at prispresset ikke er i ferd med å avta på kort sikt.

President Donald Trump har avvist at amerikanernes økonomiske situasjon påvirker hans prioriteringer i utenrikspolitiske forhandlinger. På spørsmål fra pressen om den økonomiske belastningen ble vektlagt i forhandlingene med Iran, svarte han at han ikke tenker på amerikanernes finansielle situasjon, og at hans fokus er å hindre at Iran får atomvåpen.

Fra fallende prisvekst til ny oppblussing

Trump kom tilbake til Det hvite hus etter å ha frontet økonomiske misnøyer i en periode der inflasjonen var på vei ned. Konsumprisindeksen (CPI) lå rundt 3 % tidlig i 2025, fortsatt over Federal Reserves mål på 2 %, men betydelig lavere enn pandemitoppen på over 9 % i 2022. Gjennom året holdt CPI seg i hovedsak under 3 %-nivået.

Siden har en krig med Iran bidratt til økt økonomisk frustrasjon i befolkningen. Konflikten omtales som upopulær fra start, og den siste utviklingen har sammenfalt med en tydelig oppgang i inflasjonstallene.

CPI på 3,8 % og kraftig hopp i produsentprisene

Tirsdagens CPI-rapport viste at prisene steg 3,8 % på årsbasis. Det var en markant økning fra februar, da den årlige inflasjonen var 2,4 %, før USA og Israel startet angrep mot Iran.

Dagen etter kom en enda sterkere indikasjon fra produsentprisindeksen (PPI), som måler engrosprisene bedrifter betaler hverandre, og som ofte ses som en forløper til endringer i konsumprisene. PPI steg til 6 % i årstakt i april, opp fra 4 % i mars.

På månedsbasis økte PPI med 1,4 %, som var dobbelt av hva økonomer ventet. Det var samtidig det nest største månedlige hoppet som er registrert. Den største månedlige oppgangen fant sted i mars 2022, tre måneder før konsumprisveksten nådde toppen.

Trump uttalte tirsdag at inflasjonen «bare er kortsiktig», i et språk som minner om tidligere president Joe Bidens vurdering i 2021 om at mange prisøkninger ville være midlertidige.

Tjenester driver «seig» kjerneinflasjon

Selv om energipriser er volatile og deler av april-økningen knyttes til at krigen raskt tok 20 % av verdens oljetilbud ut av markedet, peker detaljene i CPI-rapporten på et bredere pressbilde.

Økonomer følger særlig med på kjerneinflasjonen, som ser bort fra mer svingningsutsatte komponenter som energi. I april kom den største overraskelsen i tjenestesektoren, altså prisene på blant annet husleie, helsetjenester, bilforsikring, flyreiser, hoteller og restaurantbesøk.

Rapporten viste også et uvanlig kraftig utslag i boligprisene, omtalt som et metodisk etterslep etter den siste føderale nedstengningen. Men selv når denne effekten holdes utenfor, fremstår tjenesteinflasjonen som «sticky».

Kjernetjenester, eksklusive energi og bolig, steg 3,3 % fra året før, og 0,5 % fra mars til april. Navy Federal Credit Unions sjeføkonom Heather Long uttalte at dette er vanskeligere å overse enn en midlertidig vareprisoppgang drevet av bensinpriser, og stilte spørsmål ved hvor «rosenrødt» bildet kan fremstilles dersom tjenesteinflasjonen fortsetter å øke 0,5 % i måneden i ytterligere én til to måneder.

Chicago Fed-president Austan Goolsbee sa i et NPR-intervju tirsdag at presset i tjenesteprisene er et tegn på en økonomi som «overopphetes», og at sentralbanken må vurdere hvordan den kan bryte kjeden av eskalerende inflasjon.

Renteforventninger snur og løfter statsrenter

De nye inflasjonstallene har samtidig endret markedets syn på Federal Reserves neste trekk. Forventningene om et rentekutt i år har i stor grad forsvunnet.

Onsdag ble renten på amerikanske statsobligasjoner presset opp ettersom investorer priset inn mer langvarige inflasjonsbekymringer som kan tvinge sentralbanken til å heve renten. Investorer ser nå over 30 % sannsynlighet for en renteheving innen utgangen av året.

Tariffer møter krigskostnader

Den økonomiske belastningen fra krigen treffer samtidig som kostnadene knyttet til Trumps andre sentrale politiske grep: tariffer, som fungerer som en skatt på amerikanske bedrifter.

Ifølge opplysningene i artikkelen har den amerikanske staten hentet inn over 340 milliarder dollar i tollinntekter i Trumps andre periode. Siden mange selskaper har måttet absorbere deler av kostnadsøkningen, har de mindre finansiell buffer til å håndtere energiprisstøtet som følger av krigen. Dermed kan en del av merkostnadene i større grad ende hos forbrukerne.

Forbrukerne melder økt press, og tilliten faller

En CNN/SSRS-måling offentliggjort tirsdag viste at 77 % av amerikanerne — inkludert et flertall av republikanere — mener Trumps politikk har økt levekostnadene i deres lokalsamfunn. Videre svarte 75 % at Iran-krigen har svekket deres privatøkonomi.

Målingen viser også at presidenten har en karriere-lav oppslutning på 30 % i spørsmål om økonomien. CNNs Stephen Collinson skriver at misnøyen på økonomiske spørsmål nå nærmer seg 70 %-området, noe som indikerer at også republikanere, i tillegg til demokrater og uavhengige, reagerer negativt.

Kontekst: Fra ettervirkninger av pandemien til dagens prispress

Artikkelen peker på at Biden-administrasjonen i etterkant av pandemien injiserte nær 2 billioner dollar i økonomien, noe som støttet etterspørselen og trolig bidro til høyere inflasjon. Inflation Reduction Act fra 2022 omtales som mulig «for lite, for sent» til å få tydelig effekt på velgernes oppfatning.

I den nåværende situasjonen kobles prisoppgangen direkte til politiske beslutninger og hendelser på Trumps vakt, særlig tariffer og krigen med Iran, mens markedene nå i økende grad priser inn et rentebilde preget av vedvarende inflasjonsrisiko.