Palantir-sjefen raser mot Tyskland: Derfor mener han Berlin tar en farlig sjanse nå

BERLIN — Palantir-sjef Alex Karp går hardt ut mot tyske myndigheter etter signaler om at landet ikke ønsker å gi militære kontrakter til det amerikanske analyseselskapet.

Bakgrunnen er uttalelser fra en høytstående tysk offiser, som nylig sa at Bundeswehr ikke planlegger å tildele kontrakter til Palantir. Tysklands digitalminister Karsten Wildberger har også gjort det klart at han på sikt ønsker et europeisk alternativ til den amerikanske aktøren.

I et intervju med Bild sier Karp at han er overrasket over linjen fra Berlin, og argumenterer for at forsvarsteknologien Palantir leverer er blitt en etablert del av moderne militær virksomhet.

– Alle seriøse slagmarker i verden bruker deler av Palantir. Det er en grunn til det, sier Karp.

Karp sier han forstår at Tyskland og andre store land ønsker egne, autonome systemer. Likevel mener han den tyske skepsisen går for langt, særlig fordi Palantir har tette bånd til det tyskspråklige miljøet: Medgrunnlegger Peter Thiel er født i Tyskland, og Karp selv har studert i landet og snakker flytende tysk.

– Peter og jeg er de mest profilerte germanske og eller tyskspråklige forretningsfolkene i verden, og alle andre land ville funnet en måte å ta oss i bruk på, sier Karp, og legger til at han ikke forstår hvordan Tyskland mener det har råd til å avstå fra teknologien.

Han beskriver også deler av den offentlige debatten som preget av misforståelser.

– På et generelt samfunnsnivå høres mange av diskusjonene ut som om de handler om heksekunst, sier han.

Bruken av Palantir-programvare har lenge vært omstridt i Tyskland. Kritikere har advart om mulige konsekvenser for personvern og grunnleggende rettigheter, samt risikoen for avhengighet av en amerikansk leverandør.

Palantir leverer programvare til flere av verdens mest slagkraftige militærmakter, inkludert USA, Israel og Ukraina.

Intervjuet med Karp kom i kjølvannet av et møte i Kyiv med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og minister Mykhailo Fedorov. Karp sier han mener Ukraina har bygget opp et av de mest betydningsfulle militære forsvarssystemene i verden.

– De fortjener mye ære for å ha bygget et av de viktigste militære forsvarssystemene i verden, sier han.

Karp omtaler Palantirs produkter som et slags operativsystem for krig, der programvaren skal hjelpe militære styrker med å håndtere informasjon, koordinering og beslutningsstøtte i sanntid.

Han beskriver Ukrainas måte å styre slagmarken på som teknologisk og datadrevet, omtrent slik en teknologibedrift ville ha jobbet med å administrere kunderelasjoner. Forskjellen, sier han, er at spørsmålene er langt mer brutale.

– Hvor mange russere dør per kvadratkilometer? Hvorfor? Hvordan? Hvilke våpenpakker brukes? Hva fungerte og hva fungerte ikke, sier Karp.

Han understreker at han er stolt over at selskapet bidrar til Ukrainas forsvar, og mener andre europeiske land bør dra nytte av erfaringene og løsningene som er utviklet under krigen.

– Hvilke produkter skal Europa kjøpe for å forsvare seg? Skal de kjøpe produkter som bare er testet i PowerPoint? Eller skal de kjøpe produktene som på egen hånd stopper en stor militærmakt, sier han.

Karp avviser samtidig at Palantir får tilgang til ukrainske data gjennom militærets bruk av programvaren.

– Når de driver luftforsvar eller målutvelgelse, er nesten all koden skrevet av dem og kontrollert av dem. Vi har ingen tilgang. Etter mitt syn er det dermed ikke et suverenitetsproblem. Jeg kunne ikke fortalt deg hva de gjør, hvordan det går, og jeg kan ikke stoppe dem fra å gjøre det. De kontrollerer det, sier han.

Mot slutten av intervjuet retter Karp kritikk mot det han mener er svak styring av Europas store forsvarsbudsjetter. Han advarer om at penger kan bli brukt på teknologi som ikke fungerer i praksis, og at dette kan skape sterke, politiske interesser som gjør det vanskelig å endre kurs senere.

– Når jeg ser på pengebruken i Europa, blir jeg virkelig bekymret for at for mye blir fordelt av folk som ikke aner hvordan det bør brukes. Det vil skape fastlåste interesser rundt suboptimal teknologi som ikke fungerer, men som blir politisk sterke. Da blir det veldig vanskelig å få den ut igjen, sier han.