Solparken fikk nok av rev: Så hentet eierne inn to lamaer som vokter sauene døgnet rundt

Ved Shoalhaven Community Solar Farm i New South Wales oppsto en uventet konflikt mellom fornybar energi og dyreliv. I starten var alt lagt til rette for en enkel, praktisk løsning: Sau skulle beite under solcellepanelene og holde vegetasjonen nede.

Rask gressvekst kan nemlig skape brannfare rundt solcelleanlegg. Alternativet er maskinell slått, som både koster penger og krever jevnlig vedlikehold. Med såkalt solbeiting kunne anlegget kutte vedlikeholdskostnadene betydelig, og sauene fikk samtidig skygge og litt lavere temperaturer under de store panelrekkene.

Men etter hvert dukket et nytt problem opp. Ville rever begynte å angripe flokken om natten, og behovet for beskyttelse ble akutt. I Australia er den europeiske reven en invasiv art som tar store mengder fugl og husdyr hvert år, og angrep på beitedyr er et kjent problem i mange distrikter.

Operatørene ønsket en løsning som kunne fungere tett på dyrene, uten å måtte sette inn mer teknisk utstyr. Valget falt på to lamaer, brukt som vokterdyr, en praksis som også er omtalt i anbefalinger fra myndighetene i New South Wales.

De to lamaene fikk navnene KillerWatt og TerrorWatt, en tydelig referanse til solparkens kapasitet. Oppgaven deres var enkel: Holde ro i flokken og jage bort rovdyr før de kom nær nok til å gjøre skade.

Lamaer har et bredt synsfelt og en instinktiv vilje til å konfrontere hundedyr. I stedet for å flykte, kan de stille seg mellom trusselen og flokken, varsle med høye lyder og bruke kroppsspråk for å presse inntrengere bort. I enkelte australske studier er vokterlamaer knyttet til kraftig reduksjon i tap av sau til rovdyr.

Ved Shoalhaven-anlegget merket man raskt forskjell. Flokken ble roligere, og lamaene holdt seg tett på sauene gjennom dagen. De patruljerte området, fulgte med på gjerder og brukte åpne flater og gangsoner mellom panelrekkene som «vaktlinjer».

Solcelleanlegg skaper lange, skyggefulle korridorer under panelene. Slike områder kan gi rovdyr dekning når de beveger seg. Sau har i utgangspunktet begrenset forsvar, og uten ekstra beskyttelse kan et anlegg med mange skjulesteder bli attraktivt for rev. Med lamaer i flokken ble denne balansen endret, fordi rovdyr i større grad ble møtt og jaget vekk.

Historien peker også på en bredere utvikling innen fornybar energi, der samme areal brukes til flere formål. Kombinasjonen av solkraft og beiting er et eksempel på såkalt agrivoltaikk, der energiproduksjon og landbruk kan eksistere side om side. Flere steder kombineres solparker med beitedyr, naturrestaurering eller tiltak for biologisk mangfold.

Shoalhaven-prosjektet leverer strøm til over 1.000 australske hjem. Likevel er det vokterlamaene som har blitt anleggets mest omtalte innslag. Besøkende har lagt merke til duoen, og reaksjonene har variert fra overraskelse til vantro.

For sauene under panelene ser løsningen imidlertid ut til å fungere: Beiting holder vegetasjonen i sjakk, skyggen demper varmen, og lamaene bidrar til at revene holder seg unna.