En flokk på rundt 450 elefanter er på vandring tilbake mot et solkraftanlegg i Hambantota-regionen på Sri Lanka. Området skal ha vært en del av elefantenes faste trekkrute og beiteland i flere tusen år, men er nå i stor grad bygget ned.
Det som for mennesker kunne fremstå som «ledig» eller lite brukt mark, har i praksis vært et nøkkelområde for dyrenes bevegelser mellom ulike leveområder. Når solparken og tilhørende infrastruktur tar plass, endres landskapet raskt, og elefantene mister tilgang til vegetasjonen de er avhengige av.
Lokale innbyggere uttrykte bekymring allerede da utbyggingen startet. Nå hevder aktivister og fagmiljøer som har dokumentert utviklingen, at frykten har fått et konkret uttrykk: Elefantene presses gradvis tilbake mot områder som tidligere ga mat og trygg passasje, men som nå er preget av gjerder, paneler og økt menneskelig aktivitet.
For elefanter kan selv relativt små inngrep få store konsekvenser. De trenger store sammenhengende arealer for å finne nok mat og vann, og for å kunne forflytte seg sikkert. Når beiteområder ryddes for å gi plass til ny energiinfrastruktur, kan flokkene bli tvunget til å endre ruter og ta seg inn i områder der de oftere møter mennesker.
Flere peker på at problemet ikke handler om at elefantene «invaderer» nye områder. Tvert imot beskrives situasjonen som en tilbakevending til gamle leveområder som i dag overlapper med solkraftprosjektet. Det skaper en direkte kollisjon mellom to hensyn: behovet for fornybar energi og behovet for natur som gir grunnlag for overlevelse.
I en uttalelse fra MONLAR beskrives saken som et eksempel på at også fornybare energiprosjekter kan få betydelige negative konsekvenser for dyreliv dersom arealbruken ikke tar hensyn til økologiske korridorer og viktige habitater. Det hevdes også at enkelte utbygginger kan ha ignorert advarsler om nettopp elefantenes trekkruter.
Konsekvensene kan bli flere farlige møter mellom dyr og infrastruktur, særlig når elefantene møter stengsler, trange passasjer og områder med høy aktivitet. Mens enkelte arter kan tilpasse seg områder rundt solparker, er elefanter spesielt sårbare for fragmentering av leveområder.
Uten tiltak som sikrer beiteområder og trygge trekkruter, advarer flere om at konfliktnivået kan øke. Situasjonen i Hambantota løfter dermed en større problemstilling: hvordan utbygging av ren energi kan gjennomføres uten å fortrenge naturgrunnlaget til arter som trenger store, sammenhengende leveområder.
