Et landområde i det vestlige Spania så ut som et ideelt sted for et nytt solkraftanlegg. Terrenget var flatt, området var åpent, og ingenting tydet på store hindringer i grunnen.
Da arbeidere begynte å klargjøre tomten ved Casas de Hito, dukket det imidlertid opp spor som pekte langt tilbake i tid. Under matjorden fant de fragmenter av keramikk og rester etter redskaper. Det som skulle bli et moderne energiprosjekt, utviklet seg raskt til en omfattende arkeologisk utgravning.
Funnene ble gjort nær Almendralejo i regionen Extremadura. Utgravningene avdekket 11 tydelige arkeologiske soner fordelt over et område på rundt 100 hektar, med spor som kan dateres helt tilbake til omkring 3300 f.Kr. I området fant forskerne rester fra flere perioder, blant annet kobberalderen og bronsealderen, og også enkelte spor fra romersk tid. Alt tyder på at landskapet har vært brukt nesten kontinuerlig over svært lang tid.
Likevel var det én struktur som skilte seg ut. Under jorden lå en stor, geometrisk konstruksjon som var uvanlig for tiden. I stedet for runde bygninger og enklere bosetningsspor, viste denne plassen et anlegg med skarpe vinkler og et planlagt, polygonalt mønster.
Etter hvert som utgravningene ble utvidet, kom det fram flere elementer som pekte mot en befestet bosetning: dype grøfter, forsterkede avgrensninger og kontrollerte inngangspunkter. Skalaen antydet koordinering og planlegging, ikke et tilfeldig oppholdssted.
Forskerne dokumenterte store bosetningsområder beskyttet av grøfter som var skåret direkte ned i kalksteinen. Forsvarsverket dannet et mønster som ga mulighet for overvåking i alle retninger. Det ble også funnet spor etter våpen, noe som styrker inntrykket av at innbyggerne har hatt behov for å beskytte noe – eller seg selv.
En kraftig tørke i regionen i det tredje årtusenet f.Kr. kan ha bidratt til økt konflikt og behov for forsvar, men flere detaljer ved anlegget har likevel forbløffet ekspertne. Særlig den gjennomførte symmetrien og den polygonale utformingen er sjelden omtalt i tilsvarende neolittiske miljøer i Europa.
En analyse utført av Acciona Energía i samarbeid med lokale arkeologer konkluderte med at stedet trolig har vært et maktsenter i Guadiana-dalen. Utgravningene peker mot en massiv befestning fra kobberalderen, brukt av mennesker i området for mer enn 5000 år siden.
Hovedfunnet beskrives som en stor, femkantet citadellstruktur, bygget i stein og tømmer. Bosetningen var omsluttet av tre konsentriske murer, og utenfor disse lå vollgraver hugget ut i fjellgrunn. I og rundt anlegget ble det funnet flere gjenstander som kan knyttes til våpen og dagligliv, blant annet pilspisser og verktøy.
Det finnes også tegn som kan tyde på at stedet har blitt utsatt for voldelige hendelser. Spor etter brann og ødeleggelser peker mot at anlegget kan ha blitt angrepet og overmannet. Den femkantede formen kan ha gjort det lettere å overvåke trusler fra flere sider, og vitner om et planleggingsnivå som utfordrer etablerte oppfatninger av tidlige samfunn i regionen.
Funnene ved Casas de Hito regnes nå blant de mest betydningsfulle arkeologiske oppdagelsene i Spania de siste årene. Samtidig viser saken hvordan utbygging av fornybar energi kan føre til uventede møter med fortiden, når moderne inngrep avdekker lag av historie som har ligget skjult i tusenvis av år.
