Norske kommuner kan nå søke om øremerkede midler til innkjøp av bøker i både skole og barnehage. Satsingen skal bidra til økt leselyst og en bedre balanse mellom bok og skjerm fra tidlig alder.
– Leseløftet er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Lesing er grunnmuren i all læring og da må vi begynne allerede når barna er små. Derfor inkluderer vi nå også barnehagene i ordningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Regjeringen har som mål å snu utviklingen i skoleresultatene og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. De siste årene er det gjennom budsjettsamarbeid på Stortinget bevilget godt over en halv milliard kroner til innkjøp av trykte lærebøker til kommunene.
I år kan kommunene søke om 140 millioner kroner til fysiske lærebøker i den offentlige grunnskolen. Midlene fordeles ut fra hvor mange elever kommunen har.
Kunnskapsministeren understreker at de øremerkede pengene kommer i tillegg til det kommunene allerede har ansvar for å finansiere gjennom egne budsjetter.
Kommunene har et grunnleggende ansvar for at skolene har nødvendige læremidler og utstyr. Regjeringen viser samtidig til at kommunesektorens frie inntekter er styrket, både i 2025 og i år.
– Det er viktig at innbyggerne følger med, og gir beskjed til sine lokale folkevalgte hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole, sier Nordtun.
Etter flere år der digitale læremidler ble prioritert mange steder, mener regjeringen at flere trykte lærebøker gir lærerne større pedagogisk handlingsrom.
– Når lærere ikke har en reell mulighet til å velge trykte lærebøker, har de ikke reell metodefrihet. Vi ser nå at færre 1. klassinger i norsk skole har tilgang på eget nettbrett, eller PC. Jeg tror det er starten på en endring der kommunene i større grad prioriterer fysiske bøker. Det er veldig positivt, spesielt for de yngste elevene, sier Nordtun.
Fra 1. august skal skolene være særskilt varsomme med bruk av skjerm for elever på 1. til 4. trinn. Kunnskapsministeren har også bedt Utdanningsdirektoratet vurdere om digitale ferdigheter fortsatt bør regnes som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlig. Direktoratet skal levere sin anbefaling før sommeren.
Ny ordning for barnehagene
Nytt i år er at kommunene også kan søke om 10 millioner kroner til innkjøp av bøker i barnehagene. Også her fordeles midlene etter hvor mange barnehagebarn kommunen har.
Kommunene kan velge ulike modeller: å fordele midlene til alle barnehager, bare noen, eller etablere ordninger der flere barnehager deler på bokressursene. Private og kommunale barnehager skal behandles likt, uansett hvilken modell kommunen velger.
– Når barn blir lest for, fra tidlig alder, utvikler de språk, fantasi og evnen til å forstå verden rundt seg. Bøker i barnehagen gir alle barn tilgang til gode leseopplevelser, uavhengig av bakgrunn, og legger et viktig grunnlag for læring senere i livet, sier Nordtun.
Mulighet for digitale versjoner ved lesevansker
Kommunene kan i tillegg bruke inntil 10 prosent av midlene til skolen på digitale versjoner av de samme fysiske læremidlene. Dette skal kunne brukes for elever med dysleksi eller andre lesevansker.
Leseløftet framover
Regjeringen varsler at den vil bruke én milliard kroner mer enn i dag de neste fire årene for å styrke norske elevers leseferdigheter. Leseløftet består av fem hovedtiltak som skal bidra til både bedre ferdigheter og større leseglede.
Fordeling av midler til lesing i 2026
Tilskudd til kommuner for innkjøp av fysiske lærebøker og digitale versjoner for elever med lesevansker og dysleksi: 140 millioner kroner.
Styrking av tilskudd til skolebibliotek, der midlene også kan brukes til innkjøp av bøker, en dobling fra 2025: 51,3 millioner kroner.
Midler til en lesekommisjon, samt utvikling av støttemateriell og innholdslister til læreplanverket: 15 millioner kroner.
Bøker i barnehage: 10 millioner kroner.
Støtte til arbeid for elever med lesevansker og dysleksi: 2 millioner kroner.
Sum friske midler til lesesatsing i 2026: 218,3 millioner kroner.
Dette kommer i tillegg til eksisterende midler til skolebibliotek. For 2026 er tilskuddet til skolebibliotek totalt 103,2 millioner kroner. Regjeringen viser til at dette innebærer en betydelig økning sammenlignet med tidligere nivåer.
Grunnbevilgningen til Lesesenteret og Skrivesenteret ble økt med 5 millioner kroner til hvert senter i 2025, og videreføres i 2026. I 2026 får Lesesenteret 18 millioner kroner.
