AI-boomen kan ha en uventet bieffekt: De store teknologiselskapene kjøper langt flere karbonkreditter for å veie opp for utslippene som følger av en stadig mer energikrevende utbygging av datasentre og infrastruktur.
Amazon, Google, Meta og Microsoft har trappet kraftig opp innkjøpene av såkalte permanente karbonkreditter etter at lanseringen av ChatGPT i 2022 satte fart i AI-kappløpet, viser tall samlet inn av karbonkredittplattformen Ceezer.
Selskapene har alle lovet å nå netto nullutslipp, men den raske veksten i strøm- og vannintensiv AI har reist spørsmål om hvor realistisk målet er uten omfattende bruk av klimakompensasjon og karbonfjerning.
En karbonkreditt tilsvarer vanligvis ett tonn karbondioksid som er redusert eller fjernet fra atmosfæren. Kreditter kan brukes til å kompensere for egne utslipp ved å finansiere prosjekter som kutter utslipp eller fjerner CO2, for eksempel teknologier som trekker karbon ut av luften.
De fire teknologigigantene står samtidig overfor en samlet regning på nær 700 milliarder dollar for å realisere AI-ambisjonene sine i år, blant annet gjennom bygging av store datasentre som bidrar til høyere utslipp.
Ifølge Ceezer økte innkjøpene av permanente karbonfjerningskreditter fra 14.200 i 2022 til 11,92 millioner i 2023. Videre steg volumet med 104 prosent i 2024 til 24,4 millioner og med 181 prosent i 2025 til 68,4 millioner. Analysen bygger på tilgjengelige markedsdata og informasjon fra flere dataleverandører i karbonmarkedet.
Ceezers tall er avgrenset til karbonfjerning som regnes som permanent. Microsofts kjøp omfatter derimot også kreditter med tidsbegrenset lagring, ofte omtalt som høy, middels og lav varighet. I sistnevnte kategori ligger blant annet metoder som binder karbon i under 100 år, for eksempel enkelte jord- og skogtiltak.
Amazon ønsket ikke å kommentere strategien sin for karbonkreditter, mens Meta og Google ikke svarte på henvendelser om saken.
Lavt utgangspunkt
Blant de fire selskapene er det kun Microsoft som har rapportert årlige kjøp over tid også før 2022. I tillegg kjøpes karbonkreditter ofte i større avtaler som leveres over flere år, noe som kan gjøre årlige sammenligninger misvisende.
Det finnes heller ingen generell rapporteringsplikt. Dermed kan enkelte kjøp være underrapportert, blant annet av omdømmehensyn. Tidlige karbonkreditter var omstridt fordi de ikke alltid representerte reelle utslippskutt, sier Ceezer-sjef Magnus Drewelies.
Han mener at netto null for Big Tech i praksis er umulig uten karbonfjerning, fordi tilgangen på ren energi ikke er stor nok til å dekke den raske utbyggingen som AI krever.
Teknologisk karbonfjerning kan skje på flere måter, blant annet direkte luftfangst, der maskiner trekker CO2 ut av luften. Det kan også være prosesser som øker naturens evne til å binde og lagre karbon.
Ben Rubin, daglig leder i bransjekoalisjonen Carbon Business Council, peker på at hoppet i etterspørselen henger sammen med FNs klimapanel sin rapport fra 2022, som slo fast at karbonfjerning vil være nødvendig i alle scenarier som skal holde oppvarmingen under 1,5 grader.
– Etterspørselsøkningen for karbonfjerning i 2023 var ikke en kortsiktig reaksjon, men starten på en strukturell endring, i takt med mer handling i privat sektor og større politisk støtte, sier han.
Rubin mener kjøpene viser en dreining fra små demonstrasjonskjøp til flerårige avtaler for framtidige leveranser.
– Disse kjøperne ønsker å sikre framtidig tilgang, sende etterspørselssignaler til markedet og håndtere restutslipp i langsiktige klimastrategier, sier han.
Å bygge AI mer bærekraftig
Microsoft blir ofte omtalt som en klimaleder i sektoren. Shilpika Gautam, som leder klimafinansplattformen Opna, sier at markedet for karbonfjerning i stor grad domineres av Microsoft.
Microsoft oppgir samtidig andre tall enn Ceezer. Selskapets egne data inkluderer alle typer karbonkreditter, ikke bare permanent karbonfjerning. Ifølge Microsoft økte kjøpene med 247 prosent fra regnskapsåret 2022 til 2023 til 5 millioner kreditter, deretter med 337 prosent fra 2023 til 2024 til 21,9 millioner. For påfølgende regnskapsår oppga selskapet en økning på rundt 100 prosent, uten å gi et eksakt tall.
Microsofts bærekraftsdirektør Melanie Nakagawa sier selskapet prioriterer å kutte utslipp og fjerne det som ikke lar seg kutte, med mål om å bli karbonnegativt innen 2030.
– Som en førstebeveger i markedet for karbonfjerning har vi en unik posisjon til å sende etterspørselssignaler som kan bidra til økt tilbud. Et marked med flere løsninger og flere kjøpere vil bringe oss nærmere felles mål og gi positiv effekt for både planeten og økonomien, sier hun i en e-postuttalelse.
Microsoft svarte ikke konkret på om økningen i karbonkredittkjøp er direkte knyttet til AI-strategien.
Fornybar energi ventes å bli viktig for å møte den økende etterspørselen fra AI-datasentre. Drewelies viser til at utslippene hos de største selskapene riktignok har økt noe i perioden der AI skjøt fart, men ikke dramatisk. Det kan tyde på at de raskt har skiftet over til mer fornybar energi, og at de ikke bare støtter seg på karbonkreditter.
Gautam mener likevel at Microsofts store kjøp i stor grad kan forklares av utbyggingen av AI-datasentre. Hun peker også på at investeringer i selskaper som utvikler lavkarbonmaterialer, kan gjøre det lettere å bygge mer bærekraftig når teknologiene skaleres.
Samtidig mener hun at et omfattende «handlemønster» av karbonkreditter kan komme i konflikt med ambisjonen om å bygge bedre og mer energieffektivt.
Amazon lanserte i fjor en plattform der partnere kan kjøpe karbonkreditter. Selskapet investerer også i tiltak for å redusere klimaavtrykket fra materialbruk, samt forbedringer innen vann- og energieffektivitet og fornybar energi.
Gautam sier det ideelle på sikt ville være et samfunn der behovet for en egen karbonfjerningsindustri blir mindre.
Drewelies understreker at selskapenes netto null-løfter kom før AI-bølgen, og at kjøpene sannsynligvis ville økt uansett. Likevel mener han at AI kan ha gjort behovet for karbonfjerning mer akutt som et raskt og fleksibelt verktøy for å håndtere økte utslipp.
