Norsk dyrehelse er fortsatt blant de beste i verden, men nye sykdommer og endrede smittebetingelser legger stadig større press på statusen. Det er hovedkonklusjonen i Dyrehelserapporten 2024, som Veterinærinstituttet presenterte i april 2025.
Rapporten er den sjette i rekken og sammenstiller kunnskapsgrunnlag fra flere år. Husdyrene i Norge har svært god og veldokumentert helsestatus, og en rekke alvorlige listeførte dyresykdommer forekommer ikke i norsk produksjon. Lav forekomst av smittsomme sykdommer og lavt forbruk av antibiotika trekkes fram som sentrale indikatorer på den sterke grunnstatusen.
Samtidig peker Veterinærinstituttet på at trusselbildet endrer seg raskere enn før. Blåtunge, fugleinfluensa og munn- og klauvsjuke er særlig aktuelle trusler i årets rapport. Blåtunge ble påvist i norske dyrehold i september 2024 for første gang siden 2009, og instituttet venter økt risiko for nye påvisninger. Fugleinfluensa er de siste månedene bare påvist hos noen få ville fugler langs norskekysten, men omtales som en økende trussel også for pattedyr. Munn- og klauvsjuke sirkulerer i deler av Europa, og situasjonen følges tett av norske myndigheter.
Klimaendringer og globalisering er ifølge rapporten to av de viktigste driverne bak det økende presset. Et varmere klima kan gi bedre vilkår for sykdomsbærere og vektorer, mens økt internasjonal handel og reisevirksomhet gjør det lettere for sykdommer å krysse landegrenser. Det gjør at en tradisjonelt sterk norsk dyrehelse må forsvares på flere fronter samtidig.
Forklaringen på Norges gode resultater ligger ifølge Veterinærinstituttet i en modell bygget på åpenhet, tillit og ansvar. Langvarig samarbeid mellom myndigheter, kunnskapsmiljøer, veterinærer og bønder framheves som avgjørende for både forebygging og beredskap. Høy biosikkerhet og bred, kontinuerlig overvåking trekkes fram som forutsetninger for å fange opp nye trusler tidlig.
God dyrehelse har også direkte betydning for matsikkerhet og økonomi. Når alvorlige sykdommer holdes ute eller oppdages tidlig, begrenses både økonomiske tap for bøndene og risikoen for videre smittespredning. For næringen innebærer det lavere kostnader og mer stabil produksjon, mens samfunnet får styrket beredskap mot mat- og helsekriser.
Budskapet fra Veterinærinstituttet er likevel tydelig: Resultatene kan ikke tas for gitt. Med nye sykdommer som blåtunge påvist i norsk besetning og et mer krevende internasjonalt smittebilde, vil arbeidet med overvåking og forebygging bli avgjørende også i tiden som kommer. Neste utgave av rapporten ventes å gi et oppdatert bilde av hvordan nye utbrudd påvirker statusen.
