De fleste som besøker Grand Canyon, ser et enormt og vakkert landskap formet over millioner av år. Samtidig peker geologer og energibransjen på noe helt annet: Under overflaten skal det finnes forekomster som kan være verdt milliarder. Det har gjort den ikoniske kløften til et nytt tyngdepunkt i en konflikt om energi, naturvern og urfolks rettigheter.
Colorado-platået har lenge vært interessant for selskaper som leter etter mineralressurser, men strenge regler og sterk motstand fra miljøbevegelsen og urfolk har ofte stanset planene. Spørsmålet om vannressurser og grunnvann i og rundt Grand Canyon har i tillegg gjort enhver utvidelse av gruvedrift særlig omstridt.
Debatten har nå tiltatt etter at uranutvinning ved Pinyon Plain-gruven i Arizona er tatt opp igjen. Gruven ligger sør for kanten av Grand Canyon og i et område som ellers er skjermet mot nye gruveprosjekter fordi det inngår i Baaj Nwaavjo I’tah Kukveni National Monument. Oppmerksomheten skyldes at området skal ha betydelige uranreserver.
Uranprisene har steget internasjonalt, blant annet som følge av at flere land planlegger å bygge ut kjernekraft. I USA har myndighetene også signalisert et ønske om å redusere avhengigheten av importerte råvarer. Det gjør forekomster på amerikansk jord ekstra attraktive, samtidig som Grand Canyon-området siden 2012 har vært beskyttet gjennom stans i nye konsesjoner og regler som skal verne vannressurser.
Likevel er Pinyon Plain et spesielt tilfelle. Gruven viser til eksisterende rettigheter som kan gi rom for drift, til tross for det generelle vernet. Urfolksgrupper, blant andre Havasupai og Navajo, mener dette bryter med løfter om å beskytte hellige områder og sårbare vannkilder.
Transporten av malm gjennom Navajo-territorium har allerede utløst protester. Det har også kommet påstander om at viktige beslutninger ble tatt uten tilstrekkelig konsultasjon. Den største frykten handler om forurensning av grunnvann, ettersom uranutvinning kan føre til at tungmetaller lekker ut i akviferer. Kilder og mindre vannsig dypt inne i Grand Canyon kan dermed bli påvirket.
Motstanderne viser også til tidligere erfaringer med gruvedrift i regionen, der naturinngrep og etterlatte spor har skapt varige problemer. Nær gruven ligger Red Butte, et område med stor betydning i Havasupai-tradisjonen. For mange handler saken derfor ikke bare om miljø, men også om kultur og identitet.
Tilbake står en krevende avveiing: Et mulig uranfunn til milliarder kan utløse investeringer og gi et løft til energisektoren, men det vil samtidig skjerpe kravene til regulering, tilsyn og hensyn til urfolks suverenitet. Hvordan konflikten utvikler seg, vil bli fulgt tett, fordi den berører et grunnleggende spørsmål som stadig vender tilbake: Hvor mye skal økonomiske gevinster veie opp mot naturvern og kulturarv?
