Bulgaria har bedt EU om støtte for å motvirke mulig innblanding fra Russland i forkant av parlamentsvalget senere denne måneden, ifølge intern korrespondanse.
I et uvanlig grep for et EU-land har bulgarske myndigheter henvendt seg til EUs diplomatiske tjeneste for å få hjelp til å avdekke og stanse kampanjer fra utenlandske aktører. Målet er å hindre påvirkning av opinionen gjennom sosiale medier og propagandanettsteder, ved å ta i bruk et europeisk rammeverk utviklet som svar på trusler knyttet til russiske og kinesiske påvirkningsoperasjoner.
Forespørselen inngår i en bredere innsats for å styrke landets beredskap mot utenlandsk innblanding. Utenriksdepartementet i Sofia har nylig etablert en midlertidig enhet som skal koordinere responsen, og har hentet inn gravejournalisten Christo Grozev som rådgiver. Grozev er kjent for tidligere arbeid med nettbaserte etterforskninger i miljøet rundt Bellingcat.
Valget 19. april blir Bulgarias åttende på fem år, og skjer i et politisk klima preget av ustabilitet. I valgkampen står blant annet en venstreorientert kandidatprofil med bakgrunn som president, Rumen Radev, som leder på målingene, mot den erfarne sentrum-høyre-politikeren Boyko Borissov.
En fersk rapport fra Bulgarian Center for the Study of Democracy advarer om at Bulgaria har et av de mest åpne informasjonsmiljøene i EU for skadelig, udemokratisk påvirkning, og samtidig en av de svakeste institusjonelle responsene. Rapporten peker på aktive nettverk av russisktilknyttede påvirkningskontoer som kan forsøke å skape splittelse.
Myndighetene ønsker særlig bistand fra EUs utenrikstjeneste European External Action Service, som koordinerer arbeid med å oppdage og analysere påvirkningskampanjer rettet mot offentligheten. Mekanismen brukes ofte for å beskytte land i EUs nærområder, som Moldova, mot innblanding fra Moskva.
Sofia har i tillegg bedt EU om å aktivere hurtigresponsordningen i Digital Services Act. Det vil innebære tettere dialog med store plattformer som Meta, Google og TikTok for å identifisere og stanse desinformasjonskampanjer mens de pågår. EU-kommisjonen har opplyst at prosessen er igangsatt.
I sin henvendelse ber Bulgaria om støtte «i lys av den økte risikoen for koordinerte desinformasjonskampanjer og utenlandsk innblanding som kan undergrave integriteten i valgprosessen».
En tjenesteperson med kjennskap til forespørselen sier at Bulgaria tidligere i stor grad har unngått å snakke om innblanding og ofte har avvist problemet, men at utenriksdepartementet nå prioriterer temaet langt tydeligere.
EUs utenrikstjeneste bruker et verktøysett for å håndtere utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding. Ordningen gjør det mulig å dele informasjon mellom nasjonale og europeiske myndigheter, koordinere tiltak, og i enkelte tilfeller legge til rette for at aktører kan navngis offentlig eller bli møtt med sanksjoner.
Bulgarske myndigheter har også hatt kontakt med TikTok i mars for å diskutere desinformasjon i valgkampen.
Georgi Angelov, senioranalytiker i analyseselskapet Sensika, mener utfordringen i stor grad handler om at regelverket henger etter utviklingen på nett.
– Den bulgarske valgkoden har strenge regler for politisk kampanje, men de gjelder bare tradisjonelle medier. Mye av desinformasjonen har flyttet seg på nett, sier Angelov.
Han viser til utviklingen i Romania, der en relativt ukjent anti-NATO-kandidat fikk et overraskende gjennombrudd etter anklager om en koordinert kampanje på TikTok, noe plattformen har avvist at den håndterte feil.
EUs utenrikstjeneste sier den er klar til å støtte medlemsland mot desinformasjon, særlig gjennom Rapid Alert System for informasjonsutveksling i sanntid. Samtidig understreker tjenesten at valg er et nasjonalt ansvar, og at organisering og gjennomføring ligger fullt og helt hos medlemsstatene.
