Det tyske Forbundsdagen har godkjent en flerårig kontrakt verdt flere milliarder euro for kjøp av militære droner, men først etter at representanter fra regjeringskoalisjonen innførte strengere økonomiske rammer og utvidet kontroll. Bakgrunnen er spørsmål om prisingen av avtalen, hemmelighold av dokumenter og milliardæren Peter Thiels eierandel i selskapet Stark.
Parlamentet i Berlin ga onsdag grønt lys til den omfattende kontrakten om anskaffelse av militære droner, men bare etter at koalisjonen hadde forhandlet inn nye, juridisk bindende utgiftsgrenser og styrket den parlamentariske oppfølgingen.
Avtalen om såkalt «loitering munitions» – vandrende ammunisjon – fra Berlin-baserte Stark og konkurrenten Helsing ble godkjent i Forbundsdagens budsjettkomité. Samtidig ble det vedtatt bestemmelser som begrenser Forsvarsdepartementets totale utgifter, og fastslår at større tilleggsbestillinger må godkjennes på nytt av parlamentet.
Disse endringene på tampen av prosessen, omtalt i et dokument som pressen har fått innsyn i, kom etter flere dagers politisk strid om Thiels minoritetsinvestering i Stark. I tillegg uttrykte koalisjonens parlamentsmedlemmer bredere skepsis til hvordan hovedkontrakten var konstruert, og i hvilken grad den var gjort tilgjengelig for Forbundsdagen.
Konfidensiell kontrakt og nye begrensninger
Den konfidensielle avtalen med Stark, som journalister har fått se, omfatter en grunnleggende systemkontrakt over sju år og en første fast bestilling til en verdi av 268,6 millioner euro. Dersom alle opsjoner og tilleggsbestillinger ble utnyttet, kunne den totale summen ha økt til om lag 2,86 milliarder euro.
I henhold til vilkårene som ble vedtatt onsdag, må alle ytterligere bestillinger utover den første pakken godkjennes på nytt av parlamentet. Før nye kjøp kan gjennomføres, må Forsvarsdepartementet dessuten dokumentere at systemet er fullt kvalifisert og klart for serieproduksjon.
Hvis departementet ønsker å overskride en øvre utgiftsgrense på 1 milliard euro, må det legge frem en oppdatert behovsvurdering og detaljert dokumentasjon som forklarer prisingen, før nye midler kan bevilges.
Starks reaksjon og spørsmål om investorer
Stark har ønsket Forbundsdagens vedtak velkommen og uttalt at det «markerer en ny fase i Tysklands forsvarspolitikk og viser tillit til innovative selskaper».
Om de nye økonomiske rammene og den skjerpede kontrollen sier selskapet at det «til enhver tid er klart til å levere flere systemer, forutsatt at disse blir godkjent».
Det er ikke offentlig kjent hvor stor andel av Stark som eies av Peter Thiel. Han er kjent som støttespiller for tidligere president Donald Trump og som finansiell bidragsyter til konservative kandidater, blant dem visepresidentkandidat JD Vance, og forbindes ofte med den populistiske fløyen i det republikanske partiet i USA.
Thiels private stiftelse, Thiel Foundation, som ble kontaktet for en kommentar, har ikke besvart henvendelser per e-post.
Prising og parlamentarisk kontroll
Utover spørsmålet om investorene har representanter fra koalisjonspartiene i budsjettkomiteen også uttrykt bekymring for prisstrukturen i avtalen og de delvis sensurerte dokumentene som ble lagt frem for parlamentet. CDU-representanten Andreas Mattfeldt understreket offentlig at «ansvar innebærer ikke automatisk å godkjenne alt».
I utgangspunktet var kontraktene utformet slik at dersom én leverandør ikke kunne oppfylle sine forpliktelser, skulle den andre kunne øke sine leveranser og dekke hele Bundeswehrs behov. Ved å innføre en grense på 1 milliard euro per selskap uten ny parlamentgodkjenning, har representantene likevel begrenset denne innebygde «reserveordningen».
Eventuelle større utvidelser av kontrakten må nå vedtas gjennom tydelige politiske beslutninger, der parlamentet tar eksplisitt stilling til de økte utgiftene.
