Eksperter og politikere i Berlin mener Kreml utnytter oljekrisen til å legge ekstra press på Tyskland. Flere advarer om at situasjonen også kan gi vind i seilene til ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland, som lenge har vært mer Russland-vennlig enn de fleste andre tyske partier.
Mens Tyskland fortsatt kjenner ettervirkningene av energipris-sjokket som fulgte krigen mellom Iran og nabolandene, mener flere at Russlands president Vladimir Putin ser en mulighet til å stramme grepet ytterligere. Fra 1. mai skal Russland etter planen stanse transitt av kasakhisk olje til Tyskland via en sidegren av rørledningen Druzhba.
Det kan skape store problemer, fordi Kasakhstan leverer nær 20 prosent av oljen til PCK Schwedt-raffineriet i nordøst. Raffineriet står for rundt 90 prosent av drivstoffet og fyringsoljen som brukes i Berlin og delstaten Brandenburg.
Russlands visestatsminister Aleksandr Novak har sagt at stansen «handler om teknisk kapasitet». Samtidig påpeker både eksperter og tyske politikere at Kreml vet at enhver forstyrrelse i energiforsyningen kan slå direkte ut i høyere priser og uro, særlig i et valgår.
– Ved å stoppe disse leveransene og skape hindringer for eksport til Tyskland, vil russerne fyre opp under oljekrisen, sier Szymon Kardaś, som jobber med russisk energipolitikk ved European Council on Foreign Relations.
Tyskland kuttet i stor grad avhengigheten av russisk olje og gass etter den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Likevel kommer det fortsatt mindre mengder kasakhisk olje til landet gjennom Druzhba-systemet, som går via russisk territorium. Det gir Moskva et gjenværende pressmiddel, mener flere analytikere.
Sergey Vakulenko, som følger olje- og gassmarkedet tett, mener tidspunktet er gunstig for Kreml fordi tyske raffinerier allerede er presset. Samtidig peker han på et mulig ekstra motiv: Hvis oljen må sendes via alternative ruter, kan transporten bli lagt om til baltiske havner som Ust-Luga eller Primorsk. Disse har i økende grad vært utsatt for ukrainske angrep mot russisk oljeinfrastruktur.
Vakulenko mener en omlegging kan skape en ny dynamikk der tysk importbehov indirekte kan legge press på Ukraina til å begrense angrep mot havnene.
Kasakhstans energiminister, som leder et land med tette bånd til Moskva, har antydet at et ukrainsk droneangrep mot russisk energiinfrastruktur kan være årsaken til avbruddet. Hva som faktisk ligger bak, er vanskelig å fastslå uavhengig. Likevel mener enkelte tyske politikere at hensikten er tydelig.
– Akkurat som tidligere forsøker Russland igjen å presse og utpresse Tyskland, sier Michael Kellner, energipolitisk talsperson og parlamentsmedlem for De grønne.
Kansler Friedrich Merz’ talsperson Stefan Kornelius har på sin side sagt at drivstofftilgangen i nordøst vil holde seg stabil, og at regjeringen arbeider med alternative løsninger.
Selv om volumene fra Kasakhstan ikke er enorme sammenlignet med raffineriets totale kapasitet, kan en stans likevel få betydning. Tilførselen er anslått til rundt 43.000 fat per dag, mens raffineriet totalt kan behandle opptil 240.000 fat daglig. I en stram situasjon kan selv moderate kutt skape økt politisk press på myndighetene.
Dette kan særlig få konsekvenser i tidligere Øst-Tyskland, der AfD står sterkt. Stansen vil ikke bare påvirke Berlin og Brandenburg, men også delstatene Sachsen-Anhalt og Mecklenburg-Vorpommern. Begge går mot delstatsvalg i september, og AfD ligger høyt på målingene.
AfD har gjort høye energikostnader og svak økonomi til sentrale temaer i valgkampen, og partiet framstiller tettere bånd til Moskva som en del av løsningen. Nylig tok partiets parlamentsgruppe til orde for å gjenoppta gassavtaler med Russland via Nord Stream-rørledningene.
Kritikere mener dette sammenfaller med Kremls langsiktige mål: å øke det politiske presset på tyske ledere for å normalisere forholdet og åpne for nye importavtaler om russisk energi.
Kirill Dmitrijev, som leder det russiske statlige investeringsfondet og regnes som en nær alliert av Putin, har samtidig hevdet at Tyskland uten russisk gass risikerer en dyp økonomisk krise.
AfD legger allerede skylden på Merz-regjeringen for den varslede stansen i kasakhisk olje.
– Konsekvensene er forutsigbare: høyere priser, usikkerhet blant ansatte og et ytterligere tillitstap for den føderale regjeringen, sier René Aust, som leder AfDs gruppe i Europaparlamentet.
Han mener også det kan komme protester i øst i løpet av sommeren dersom energiprisene stiger, og sier partiet vil støtte demonstrasjoner som krever lavere priser.
