Storbritannias statsminister Keir Starmer mener en tettere tilknytning til EU kan bidra til å få matprisene ned. Flere sentrale aktører i mat- og drikkevarebransjen stiller seg imidlertid tvilende til regjeringens påstander, og advarer om at planen kan gi liten effekt på prisene – eller i verste fall gjøre situasjonen dyrere og mer krevende.
Under en valgkampturné i Nordvest-England sa Starmer til BBC at landet befinner seg i en tid preget av konflikter og usikkerhet, og at Storbritannias interesser best ivaretas gjennom et sterkere forhold til Europa. Regjeringens strategi er å inngå en avtale med Brussel om å tilpasse seg EUs regelverk for dyre- og plantehelse, såkalte SPS-regler. Ifølge Starmer vil dette gjøre handel enklere, redusere byrdene for bedrifter og dermed bidra til lavere priser.
Mange av selskapene som er ment å dra nytte av avtalen, er likevel skeptiske. De peker på at virkningen kan bli begrenset, særlig i en periode der krigen knyttet til Iran-konflikten skaper ny uro og kan presse prisene ytterligere opp. Enkelte mener også at tiltaket kan ha utilsiktede negative konsekvenser.
En av de tydeligste kritikerne er Nigel Jenney, administrerende direktør i Fresh Produce Consortium, som representerer forsyningskjeden for fersk frukt og grønt i Storbritannia.
– Regjeringen kommer med overskrifter som i beste fall er feilaktige, om ikke direkte usanne, sier han.
Strid om grensefriksjon og reelle besparelser
Kjernen i uenigheten handler om regjeringens påstand om at SPS-tilpasning vil fjerne friksjon ved grensen. Jenney mener regjeringen på en «frustrerende» måte bruker fersk frukt og grønt som hovedeksempel, selv om mye av ferskvarene fra EU i dag ikke er underlagt de kontrollene som avtalen sies å skulle redusere.
Kostbare inspeksjoner og mer papirarbeid for blant annet planter, kjøtt og meieriprodukter ble innført i 2024. Planene om tilsvarende kontroller på frukt og grønnsaker ble derimot satt på pause i påvente av en SPS-avtale. Dermed hevder bransjen at det i praksis er få eksisterende kostnader å «fjerne» på dette området.
I tillegg peker Jenney på at mange kontroller for varer som ankommer via vestkysthavner fra Irland, aldri ble fullt innført. Også der mener han at det er lite å hente i form av innsparinger.
Advarer om dyrere import utenfor EU
Jenney advarer samtidig om at en overgang til EUs SPS-regler kan slå negativt ut for import fra land utenfor EU. Han beskriver det som en form for økonomisk selvskading dersom Storbritannia ender med å ta i bruk strengere EU-krav på varer fra tredjeland enn det som ellers ville vært nødvendig.
Han mener dette kan utløse tusenvis av ekstra forsinkelser ved grensen, flere inspeksjoner, mer dokumentasjon og økt kø i havnene, noe som igjen blir en voksende kostnad for handelen.
En analyse fra Fresh Produce Consortium antyder at flere vanlige varer i handlekurven kan bli rammet dersom grensekontrollen for frukt og grønt fra land utenfor EU trappes opp. Det gjelder blant annet agurker fra Marokko, mango fra India, sitrusfrukter fra Sør-Afrika og søtpoteter fra USA. Konsortiet anslår at dette kan legge om lag 400 millioner pund i ekstra kostnader på forsyningskjeden.
Kan også gi nye byrder for britiske produsenter
Utover import peker flere på at en SPS-avtale kan føre til nye kostnader for britiske dyrkere og produsenter. Bransjen frykter at innenlandske aktører må innrette seg etter EU-standarder selv om de ikke planlegger å eksportere til EU.
Regjeringen har skissert at avtalen kan omfatte områder som mattrygghet, emballasje, merking og plantevernmidler. Miljøminister Emma Reynolds har sagt at dette vil gjøre handel enklere og billigere og gi konkrete fordeler for britiske bedrifter.
Interesseorganisasjonen CropLife, som representerer plantevitenskapsindustrien, mener derimot at tilpasning til EUs regelverk for plantevernmidler kan gi betydelige negative utslag. I en rapport advarer organisasjonen om at en slik harmonisering alene kan redusere britiske bønders overskudd kraftig i det første året, med mulige ringvirkninger for matprisene.
Matindustrien: Dette er mer enn en handelsavtale
Food and Drink Federation, som representerer britiske mat- og drikkevareprodusenter, ber nå om at regjeringen nyanserer fortellingen om avtalen. Organisasjonens fagdirektør Kate Halliwell mener regjeringens fremstilling kan være misvisende.
Hun viser til at regjeringen omtaler avtalen som om den omfatter 76 EU-regler, mens forbundet sier de har identifisert over 400 lover og regelverk innen mat og drikke som kan bli omfattet av tilpasningen.
– Dette er egentlig ikke en tradisjonell handelsavtale. Det handler ikke om toll, det handler ikke om barrierer, og det gjelder ikke bare SPS-regler, sier Halliwell, og legger til:
– Det er i realiteten en endring av vår nasjonale lovgivning, og det betyr at alle matbedrifter må være klar over at dette kommer.
Som et konkret eksempel peker hun på frokostblandinger produsert i Storbritannia basert på avlinger som er dyrket med plantevernmidler som nå er forbudt i EU. Når slike avlinger allerede er dyrket og lagret, og senere blir til produkter med lang holdbarhet, blir det viktig for produsentene å vite hvilke regler som gjelder for gjødsel og plantevern framover.
Regjeringen har sagt at den jobber mot en oppstart rundt midten av 2027, samtidig som den vurderer overgangsordninger for sektorer som vil få store utfordringer med å innføre endringene raskt. Halliwell understreker at en overgangsperiode er avgjørende fordi matproduksjon planlegges langt fram i tid.
Hun mener avtalen kan bidra til å stabilisere prisene på sikt, men at den ikke vil få prisene til å falle.
Dagligvarehandelen: Eventuell priseffekt blir liten
Andrew Opie, direktør for mat og bærekraft i British Retail Consortium, sier han i stor grad støtter harmonisering med EUs SPS-regler fordi det kan styrke forsyningskjedene og øke matsikkerheten. Samtidig mener han at eventuelle effekter på prisene vil være marginale, blant annet fordi en stor andel av maten kommer fra innenlands produksjon.
Han understreker at enhver kostnadsreduksjon er positiv, men at slike besparelser er små sammenlignet med store drivere som energi- og arbeidskostnader, samt øvrige regulatoriske kostnader.
Regjeringen: Avtalen vil gi store gevinster
En talsperson for regjeringen sier at SPS-avtalen vil gi store gevinster for britisk industri, bidra til at ferskere mat kommer raskere ut i butikkhyllene og redusere friksjon i handelen på en måte som kan dempe prisveksten.
Regjeringen viser til flere kostnader som i dag påløper ved handel med EU, blant annet helsesertifikater for eksport, plantesertifikater, inspeksjonsgebyrer, økologisertifisering, havnehelseavgifter og prøvetakingskostnader. I tillegg forventes det at en del sertifiserings- og forhåndsvarsling for enkelte varer som går fra Irland til Storbritannia, kan bli fjernet, sammen med tilhørende utgifter.
Myndighetene peker også på at bedrifter siden 2023 har søkt om over én million eksport-helsesertifikater, noe som samlet har kostet betydelige beløp.
Krigen og energiprisene kan overskygge alt
Samtidig advarer både detaljhandel og produsenter om at andre kostnadsdrivere kan få langt større betydning enn en SPS-avtale. Særlig trekkes energipriser fram som en risiko i kjølvannet av krigen og uroen knyttet til Iran.
Storbritannias inflasjon har økt, og mat- og drikkevareinflasjonen har også beveget seg oppover. Food and Drink Federation har varslet at prisveksten på mat kan stige kraftig fram mot slutten av 2026, drevet av energi- og forsyningskjedesjokk.
Regjeringen sier den tar situasjonen svært alvorlig og følger utviklingen tett for å vurdere konsekvensene for mat- og landbrukssektoren.
På et bransjemøte advarte forbundets sjeføkonom Liliana Danila om at krigen allerede har utløst et kostnadssjokk som er for stort til at produsentene fullt ut kan absorbere det.
– Det er bare et spørsmål om tid før dette slår inn i prisene, sa hun.
Hun peker på at prisøkninger ofte bruker tid på å slå gjennom, særlig fordi mange produsenter er bundet av langsiktige kontrakter med leverandører og varehandel. For mindre bearbeidede varer, eller der forsyningskjedene er kortere, kan prisene stige raskere.
Krever rask energistøtte til matindustrien
I lys av dette ber Food and Drink Federation om raskere politiske grep for å dempe presset. Forbundet ønsker en tidsbegrenset energistøtteordning for mat- og drikkevareprodusenter, etter modell av ordningen som ble brukt etter invasjonen av Ukraina, og foreslår blant annet et pristak på energi for industrien.
– Regjeringen kan handle, og de lytter til bekymringene våre. Men det er mangelen på hastverk som bekymrer meg. Når inflasjonen først er inne i matprisene, er det for sent, sier administrerende direktør Karen Betts.
Flere i bransjen peker også på at krigen legger press på tilgangen på karbondioksid, som blant annet er nødvendig i ølproduksjon, og at andre handelspolitiske endringer allerede har skapt nye utfordringer for britiske produsenter.
