På dagtid virker solparker stille og nærmest livløse. Lange rekker med solcellepaneler suger til seg sollys og leverer fornybar energi inn i strømnettet. Det er lite som rører seg, og anleggene fremstår som ren infrastruktur som gjør jobben sin.
Men når mørket faller, endrer bildet seg. Ifølge ny forskning blir de samme områdene langt mer aktive. Solparkene kan nemlig utvikle seg til jaktmarker for et av de mest misforståtte pattedyrene vi har: flaggermus.
Solenergi bygges ut i høyt tempo over store deler av verden. Arealer som tidligere var jordbruksland, eller som i perioder har ligget brakk, dekkes nå av paneler som skal fange mest mulig sollys. På avstand kan slike felt virke statiske og tomme.
I praksis er de ofte alt annet enn tomme. Når byggingen er ferdig, er det gjerne mindre menneskelig aktivitet der enn i nærområdene. Etter hvert kan vegetasjon ta seg opp under panelene, noen ganger bevisst plantet, andre ganger som naturlig gjengroing.
Vegetasjonen tiltrekker insekter. Og der det finnes mye insekter, dukker det ofte opp flere arter som lever av dem.
En student ved William & Mary ønsket å finne ut hva som skjer rundt solparker om natten, og rettet oppmerksomheten mot flaggermus. For å kartlegge aktiviteten brukte hun akustiske målere som registrerer de ultrasoniske lydene flaggermus lager når de orienterer seg og jakter. Signalene er ikke hørbare for mennesker, men gjør det mulig å avdekke hvilke arter som er til stede og hvordan de bruker området.
Resultatene overrasket. Flaggermus var ikke bare innom solparkene på gjennomreise. De samlet seg der i betydelige mengder, og det virket som enkelte individer kom tilbake natt etter natt.
Den første forklaringen kan virke enkel: Mer vegetasjon gir flere insekter, og flere insekter gir mer mat for flaggermus. Solcellepaneler kan skape skygge og et noe kjøligere mikroklima, som igjen kan bidra til at jorda holder bedre på fuktighet. Det kan gi bedre vekstforhold for planter, som igjen lokker til seg insektliv.
Men målingene antydet at det var mer enn bare mat som trakk dyrene til anleggene.
Inne i selve konstruksjonene, i metallrammer og støttepunkter, ble det funnet tegn på at flaggermus også brukte solparkene som skjul. I omtalen av funnene beskrives det at dyrene ikke bare jaktet der, men også benyttet anleggene som tilholdssted.
Flaggermus blir ofte oppfattet som mystiske og til dels skremmende, men de spiller en viktig rolle i økosystemene ved å regulere insektbestander og bidra til naturlig balanse. I solparker ser det ut til at de kan finne et nytt, menneskeskapt leveområde som likevel tilbyr flere av behovene deres.
Forskningen peker på flere mulige fordeler. Mattilgangen kan være god på grunn av insektene som samles i vegetasjonen under panelene. Selve panelkonstruksjonene kan gi beskyttelse mot rovdyr og skjerme for vær. I tillegg kan restvarme fra panelene bidra til et mer stabilt og varmt miljø som kan være gunstig i perioder.
Det ble også rapportert indikasjoner på at flaggermus kan ha brukt deler av anleggene som yngleområder, noe som peker i retning av mer varig bruk, ikke bare kortvarige besøk.
Det som gjør solparker interessante i denne sammenhengen, er kombinasjonen av flere faktorer samtidig: strukturene gir skjul og hvileplasser, vegetasjonen bidrar til matgrunnlag, og mikroklimaet kan bli annerledes enn i omkringliggende landskap. Til sammen kan dette skape et lite økosystem som ikke var planlagt, men som likevel fungerer.
Funnene understreker at naturen ikke nødvendigvis forsvinner selv om landskap endres. Den tilpasser seg, noen ganger på uventede måter. Solparker er ikke bygget for å være naturtiltak, og utbygging kan fortsatt ha negative konsekvenser, blant annet ved tap av habitat og forstyrrelser i økologiske sammenhenger.
Samtidig viser observasjonene at nye menneskeskapte miljøer også kan åpne for nye muligheter for enkelte arter. I dette tilfellet for flaggermus, som kan bidra til å holde insektbestander i sjakk også i områder dominert av energiinfrastruktur.
Et solcellefelt som ser helt stille ut i dagslys, kan dermed være et helt annet sted når natten kommer: et område der det jaktes, søkes ly og kanskje også etableres nye tilholdssteder.
