Voyager 1, romsonden som befinner seg lengst unna Jorden, har nå slått av enda et vitenskapelig instrument. Målet er å spare strøm slik at fartøyet kan fortsette sitt oppdrag i det interstellare rommet.
Strømmangelen skyldes at Voyager 1 nærmer seg 50 år i drift. Sonden får energien sin fra tre radioisotop-termoelektriske generatorer, som omdanner varme fra nedbrytningen av Plutonium-238 til elektrisitet. Over tid har effekten falt jevnt, og våren 2026 leverer generatorene mindre enn halvparten av den opprinnelige kapasiteten.
Instrumentet som nå er tatt ned, heter Low-energy Charged Particles, ofte forkortet LECP. Dette eksperimentet har vært brukt til å måle lavenergetiske ladede partikler og har bidratt til forskning på solvinden og forholdene i det interstellare mediet utenfor solsystemets yttergrense.
Ingeniører ved NASA Jet Propulsion Laboratory sendte kommandoen om å slå av LECP 17. april. Avstengningen følger en rekke tidligere nedprioriteringer av instrumenter: kamera- og flere spektrometersystemer ble slått av allerede på 1990-tallet, og i februar 2025 ble også Cosmic Ray Subsystem tatt ut av drift.
LECP har operert nesten kontinuerlig siden Voyager 1 og Voyager 2 ble skutt opp i 1977. Samtidig har energitilgangen krympet med rundt noen få watt i året, noe som har tvunget teamet til å ta vanskelige valg om hva som kan slås av uten at kritiske systemer svikter.
Når marginene blir små, må oppdragsledelsen balansere vitenskapelige prioriteringer mot grunnleggende driftssikkerhet. Varmeelementer og instrumenter kan måtte kobles ut, men samtidig må man hindre at viktige drivstoff- og systemlinjer blir så kalde at de ikke fungerer som de skal.
Beslutningen ble også farget av en hendelse 27. februar, da Voyager 1 opplevde et uventet strømdropp under en planlagt rotasjonsmanøver. Slike fall kan utløse fartøyets beskyttelsessystem mot underspenning, som automatisk slår av instrumenter for å holde sonden i live. En omfattende gjenoppretting ville vært tidkrevende, spesielt med tanke på avstanden: signaler bruker om lag 23 timer hver vei, og en kommandosekvens kan ta flere timer å gjennomføre.
Å slå av LECP betyr likevel et tap. Etter at Voyager 1 forlot solsystemet, har instrumentet levert verdifulle data om strukturen i det interstellare mediet, blant annet ved å registrere trykkfronter og endringer i partikkeltetthet utenfor heliosfæren.
Heliosfæren er den «boblen» som i stor grad formes av solvinden og solens magnetiske påvirkning, og som bidrar til å skjerme solsystemet mot en del kosmisk stråling. Ved yttergrensen der denne påvirkningen møter det interstellare rommet, oppstår en overgangssone som er vanskelig å studere. Voyager-sondene er de eneste menneskeskapte fartøyene som befinner seg langt nok ute til å kunne gi direkte målinger herfra.
Oppdraget følger en planlagt rekkefølge for hvilke instrumenter som tas ut av drift. For Voyager 1 var LECP neste på listen, etter at tilsvarende instrument ble slått av på Voyager 2 i mars 2025. Oppdragsleder Kareem Badaruddin ved Jet Propulsion Laboratory oppsummerte prioriteringen slik i en uttalelse fra NASA:
– Selv om det ikke er noen sin preferanse å slå av et vitenskapelig instrument, er det det beste alternativet som finnes. Voyager 1 har fortsatt to vitenskapelige instrumenter i drift – ett som lytter etter plasmabølger og ett som måler magnetfelt.
– De fungerer fortsatt svært godt og sender data tilbake fra et område i rommet ingen andre menneskeskapte fartøy har utforsket. Teamet er fortsatt fokusert på å holde begge Voyager-sondene gående så lenge som mulig.
En liten motor som roterer sensoren til LECP for å skanne i ulike retninger, vil fortsatt stå på. Det gjør at instrumentet i teorien kan startes opp igjen dersom energisituasjonen skulle bedre seg senere.
Samtidig jobber ingeniørene med en mer omfattende strategi for å forlenge levetiden, omtalt som Big Bang. Den går ut på å slå av flere strømkrevende enheter samtidig og ta i bruk mer energieffektive alternativer, slik at sonden holdes varm nok til å fortsette å samle inn data.
Planen skal etter oppsettet testes på Voyager 2 først, siden den har litt mer tilgjengelig effekt og befinner seg nærmere Jorden. Tester er planlagt gjennom mai og juni. Hvis resultatene er gode, kan tilsvarende tiltak tidligst prøves på Voyager 1 fra juli. Skulle planen frigjøre nok strøm, kan LECP i neste omgang bli vurdert startet opp igjen for videre målinger av det interstellare mediet.
