Norge åpner for en ny, langsiktig støtteordning til det afghanske folket gjennom Norad. Den planlagte ordningen skal etter planen gjelde fra 2027 og omfatter om lag 160 millioner kroner i året, tilsvarende rundt 650 millioner kroner over fire år.
Midlene skal gå via norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Innsatsen skal særlig rettes mot grunnleggende tjenester, menneskerettigheter og tiltak som kan styrke lokal motstandskraft i lokalsamfunn.
Afghanistan beskrives som et av verdens fattigste land, og landet står fortsatt i en alvorlig økonomisk og humanitær krise. Det anslås at om lag 24 millioner mennesker er avhengige av humanitær bistand, samtidig som sentrale samfunnsfunksjoner og tjenestetilbud er under sterkt press. At den internasjonale støtten samtidig er på vei ned, bidrar til å forverre situasjonen.
Menneskerettighetssituasjonen har også blitt betydelig dårligere, særlig for kvinner og jenter. De omfattende restriksjonene som er innført av Taliban, som fungerer som landets de facto myndigheter, trekker fram som en sentral utfordring. Norske myndigheter peker på behovet for å opprettholde innsatsen for å nå utsatte grupper gjennom aktører som kan arbeide trygt og effektivt i landet.
Norge har i en årrekke støttet det afghanske folket gjennom blant annet FN, Verdensbanken og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. I 2025 var den samlede norske støtten på over 500 millioner kroner.
Den nye fireårige utlysningen skal bidra til bedre tilgang til grunnleggende tjenester, sterkere lokalt eierskap og økt motstandskraft. Samtidig skal ordningen være fleksibel, slik at tiltak kan justeres når behovene endrer seg. Det legges også vekt på at prosjektene skal nå både kvinner og menn, jenter og gutter, og bygge på en helhetlig, konfliktsensitiv og menneskerettighetsbasert tilnærming.
Norge opprettholder en begrenset og prinsipiell kontaktlinje med Taliban som de facto myndigheter. Målet er å sikre at norske og internasjonale aktører kan arbeide trygt i Afghanistan og nå sårbare grupper med nødvendig bistand. Kontaktlinjen brukes også til å ta opp menneskerettighetssituasjonen direkte, inkludert restriksjonene som rammer kvinner og jenter, og utfordringer som sivilsamfunnsaktører møter.
Myndighetene understreker at denne dialogen ikke innebærer politisk anerkjennelse, men omtales som et nødvendig virkemiddel for å ivareta menneskerettigheter og sikre tilgang for humanitære og utviklingsaktører.
