Den globale energikrisen som har fulgt av den amerikansk-israelske offensiven mot Iran, skaper ny uro for Ukrainas drivstofftilgang og dermed også landets evne til å føre krig.
To ukrainske soldater sier at de siste prishoppene allerede merkes i drivstoffreservene til militære kjøretøy som stridsvogner, artilleri og pansrede personellkjøretøy.
– Drivstoffprisene er forferdelige, sier en senior ukrainsk soldat med kjennskap til situasjonen, som uttaler seg anonymt fordi vedkommende ikke har fullmakt til å snakke med medier. – Selv i de væpnede styrkene er vi svært begrenset på drivstoff akkurat nå.
En annen soldat forklarer at diesel prioriteres til avdelinger som kjemper mot den gradvise russiske framrykningen i øst, der harde kamper fortsatt pågår i Donbas-regionen.
– Vi er ikke ved fronten, sier han om hvor han befinner seg. – Derfor er vi ikke en prioritet. Stridsvognene våre og annet utstyr beveger seg ikke så mye, så det er mindre viktig å sende oss diesel enn til andre enheter.
Begge beskriver en situasjon der drivstoff rasjoneres, men understreker samtidig at det ikke er akutt krise. Også for sivile har prisene skutt i været, noe som bidrar til høyere inflasjon og dyrere regninger på bensinstasjonene i et land som allerede lever med daglige russiske angrep.
Etter at Iran blokkerte Hormuzstredet, en smal sjøvei som står for transitt av over 20 prosent av verdens råolje og flytende naturgass, har oljeprisene steget kraftig. Toppnivåer rundt 120 dollar fatet har forsterket frykten for en global økonomisk nedtur.
Ukrainas energidepartement avviser likevel at markedet står overfor mangel.
– Det er ingen drivstoffmangel i det ukrainske markedet, skriver en talsperson i en e-post. Talspersonen legger til at myndighetene, i samarbeid med aktørene i markedet, jobber med å diversifisere forsyningsrutene for å sikre tilstrekkelige mengder til Forsvaret, industrien og befolkningen.
I midten av mars opplyste energiministeren til ukrainske lovgivere at landet importerer rundt 85 prosent av drivstoffet sitt. Det gjør Ukraina sterkt avhengig av leveranser utenfra, særlig fra Europa og USA.
Departementet sier at førsteprioritet er uavbrutt forsyning til Forsvaret og nødetatene, deretter landbruket. Den øvrige befolkningen og andre virksomheter kommer sist i køen, samtidig som departementet understreker at situasjonen er under kontroll.
John Helin, analytiker og grunnlegger av den private etterretningsaktøren Black Bird Group, mener det finnes grunn til bekymring selv om Kyiv er forsiktige med å gi innsyn i militære lagre.
– Offentlig informasjon er begrenset, og mer presis informasjon er naturlig nok ikke tilgjengelig, sier Helin. Han understreker at jo lenger krigen knyttet til Iran varer, desto mer vil stigende energipriser slå inn i Ukrainas statsbudsjett.
Samtidig er Ukrainas offentlige finanser presset av både krigen og politiske konflikter i regionen. President Volodymyr Zelenskyj har vært i konflikt med Ungarn og Slovakia, som krever at Ukraina reparerer den sovjetiske Druzhba-rørledningen. Fram til den ble bombet i januar, fraktet den russisk olje gjennom Ukraina til begge landene.
Ungarns statsminister Viktor Orbán har varslet at han vil fortsette å bruke vetoretten i Brussel for å hindre et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, inntil bruddet er utbedret. Lånet er ment å dekke både økonomiske og militære behov.
I tillegg har nye påstander om at Ungarns utenriksminister skal ha lekket informasjon til Russland under et EU-møte, skapt uro i unionen. Den anonyme ukrainske soldaten sier det føles som om Orbán gjør sitt beste for at Ukraina skal gå tom for penger.
Helin peker på at selv med fortsatt vestlig finansstøtte vil et nytt sjokk i energiprisene øke kostnadene og legge ytterligere press på økonomien.
Russland kan på sin side tjene på høyere oljepriser. Samtidig har USAs president Donald Trump kunngjort midlertidige sanksjonslettelser for Russland og Irans del, som del av et bredere forsøk på å stabilisere fallende markeder.
– Situasjonen skaper allerede rom for en ny diskusjon i deler av Vesten om å redusere presset på Russland, sier Helin. – Hvis denne linjen får mer fotfeste, kan det være mer skadelig for Ukrainas krigsinnsats enn energiprisene alene.
Andre eksperter advarer også om at følgene av energikrisen kan bli langvarige. En toppleder i QatarEnergy har for eksempel uttalt at skader på et større gassproduksjonsanlegg kan ta opptil fem år å reparere. Debatten om strømpriser og energikostnader kan dermed få ringvirkninger i flere år framover.
