Østerrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania ber Brussel innføre en EU-omfattende ekstraskatt på energiselskaper som tjener store beløp som følge av krigen i Iran. Målet er å sikre at byrden ved kraftig stigende drivstoffpriser blir fordelt mer rettferdig.
I et brev sendt til EUs klimakommissær Wopke Hoekstra fredag, ber finans- og økonomiministrene i de fem landene Europakommisjonen om å utarbeide et felles rammeverk for skatt på såkalt «vindfallsprofitt».
– De som tjener på konsekvensene av krigen, må bidra til å lette byrden for folk flest, heter det i brevet, som er signert av Markus Marterbauer, Lars Klingbeil, Giancarlo Giorgetti, Joaquim Miranda Sarmento og Carlos Cuerpo.
Ministrene viser til at EU gjorde noe lignende etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da medlemslandene fikk adgang til å innføre en midlertidig solidaritetsavgift på energiselskaper. Den skulle dempe de direkte økonomiske virkningene av skyhøye energipriser for offentlige budsjetter, sluttkunder og næringsliv.
Ordningen fra 2022 satte en minstesats på 33 prosent for olje- og gasselskapers overskudd som lå mer enn 20 prosent over gjennomsnittet de fire foregående årene. Nå ønsker de fem landene at EU vurderer en tilsvarende modell, og de ber også Kommisjonen se på om overskudd som flernasjonale oljeselskaper tjener utenfor EU, kan skattlegges.
Bakgrunnen er en forsyningskrise knyttet til konflikten i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet, en viktig transportrute der en betydelig del av verdens olje- og gassflyt passerer. Ifølge omtale skal TotalEnergies ha tjent om lag 1 milliard dollar etter å ha kjøpt en rekke lasteskip med råolje fra Midtøsten tidlig i krigen. Samtidig har produsenter i Nordsjøen, som BP og Equinor, opplevd oppgang i aksjekursene i takt med at Brent-prisen har steget kraftig.
Ministrene mener EU må vise handlekraft for å opprettholde forbrukernes tillit.
– For å bevare forbrukernes tillit må medlemslandene vise at de står samlet og kan iverksette tiltak, heter det i brevet.
Den siste måneden har Italias statsminister Giorgia Meloni og Tysklands finansminister Lars Klingbeil flere ganger tatt til orde for at EU må reagere mot selskaper som profiterer på energikrisen. Kravet har også fått støtte i Europaparlamentet, der blant andre Pasquale Tridico, leder for parlamentets underutvalg for skatt, har argumentert for at ekstraordinære overskudd bør omfordeles til husholdninger som sliter med økte regninger.
Etter et nylig møte mellom EUs finansministre har nasjonale tjenestepersoner opplyst at økonomikommissær Valdis Dombrovskis har signalisert vilje til å vurdere en slik skatt. På en pressekonferanse i etterkant uttalte han at krigens omfang, alvor og konsekvenser har tiltatt, og at det trengs et helhetlig sett med politiske tiltak for å møte prisoppgangen.
I brevet skriver ministrene at Kommisjonen allerede har lovet å vurdere anmodningen raskt. Dersom Brussel til slutt fremmer et forslag, vil det være opp til EU-landene å gi endelig godkjenning. Vindfallsavgiftene som ble vedtatt i 2022, krevde ikke enstemmighet, men ble vedtatt med kvalifisert flertall.
