Arbeiderparti-regjeringen legger nå fram et forslag som skal endre politiloven slik at generell bevæpning av politiet blir lovfestet. Ordningen har til nå vært basert på at Politidirektoratet har hatt hjemmel til å beslutte generell bevæpning, men regjeringen vil gjøre bevæpningen til en fast, lovregulert ordning.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen viser til at kriminalitetsbildet har endret seg, og at politiet lenge har ønsket en ordning med generell bevæpning.
– Kriminaliteten har endret seg, og politiet har vært tydelig på at de ønsker generell bevæpning. Derfor fikk Politidirektoratet i fjor sommer hjemmel til selv å innføre generell bevæpning. Etter å ha gjennomført en høring av hvordan dette bør reguleres, foreslår regjeringen enkelte justeringer i lovbestemmelsen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Regjeringen peker på at trusselbildet over tid har blitt mer krevende, og at trusselnivået samlet sett har ligget høyere de siste årene. Ifølge regjeringen skal generell bevæpning gjøre politiet bedre i stand til å reagere raskt ved alvorlige og uventede hendelser, med mål om å redde liv.
Aas-Hansen understreker samtidig at generell bevæpning også handler om sikkerheten til politifolk i tjeneste.
– Generell bevæpning handler også om sikkerheten til politifolk på jobb. Politifolk går på jobb for å trygge Norge og oss som bor her, vel vitende om risikoen det innebærer. Det har derfor vært viktig for Ap-regjeringen å få dette på plass, sier Aas-Hansen.
Regjeringen presiserer at politiet fortsatt skal kunne utføre enkelte oppdrag uten bevæpning. Det kan blant annet gjelde situasjoner der politiet møter barn, som skolebesøk og forebyggende arbeid, men også oppdrag som vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller når tjenestepersoner opptrer som vitner i retten.
I forslaget legges det opp til at politiet på taktisk og operasjonelt nivå, basert på risikovurderinger og informasjon om det konkrete oppdraget, skal vurdere om oppdraget kan eller bør gjennomføres ubevæpnet. Regjeringen foreslår derfor at Politidirektoratet skal få i oppgave å fastsette nærmere bestemmelser om hvilke tjenestetyper og oppdrag som kan utføres uten våpen, samt omfanget av bevæpningen generelt.
Reglene for når skytevåpen kan brukes, skal etter regjeringens forslag ikke endres. Våpenbruk skal fortsatt være strengt regulert og bare skje når det er helt nødvendig og andre tiltak ikke strekker til. Samtidig pekes det på at politiets bruk av våpen skal dokumenteres grundig.
– Dagens forslag endrer ikke reglene om når skytevåpen skal brukes, og det skal fremdeles bare brukes når det er absolutt nødvendig og andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Bruk av våpen i tjeneste er, og skal være, godt dokumentert av politiet. Politidirektoratet har allerede satt ut et forskningsoppdrag som blant annet ser på hvordan generell bevæpning blir praktisert, og etter fem års tid ønsker vi å evaluere erfaringene etter innføringen. Dette kan gi grunnlag for eventuelle justeringer, sier Aas-Hansen.
Bakgrunnen for lovforslaget er at Politidirektoratet fra 1. juli 2025 innførte generell bevæpning, etter en lovendring som trådte i kraft 20. juni samme år. Frem til da var norsk politi i utgangspunktet ikke bevæpnet i daglig tjeneste, men hadde blant annet en ordning med fremskutt lagring av våpen i tjenestekjøretøy.
Lovendringen i 2025 ble vedtatt uten ordinær høring. I etterkant er det gjennomført en høringsrunde, og dette har ifølge regjeringen vært en viktig del av grunnlaget for justeringene som nå foreslås.
Regjeringen knytter også forslaget til en bredere satsing på kriminalitetsbekjempelse og politiets ressurser.
– Bekjempelse av kriminalitet er en del av regjeringens plan for Norge. Politiet er styrket. Med Arbeiderparti-regjeringens budsjett har politiet et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en økning på 31 prosent siden 2021, sier Aas-Hansen.
